Diabetes kan påvirke nyrene over tid. Blodprøver som måler kreatinin og beregnet eGFR, sammen med urinprøver for albumin, brukes til å følge nyrefunksjonen. Ultralyd har en annen rolle: Den viser nyrenes struktur, men oppdager vanligvis ikke de tidlige funksjonelle forandringene som kan oppstå ved diabetes.

Det er naturlig å lure på hvordan undersøkelsene i diabetesoppfølgingen henger sammen, og hva hver av dem kan vise. Her forklarer vi hvilken rolle blodprøver, urinprøver og ultralyd har.

Diabetesrelatert nyresykdom kan utvikle seg gradvis og uten tydelige symptomer i starten. Derfor er regelmessig kontroll viktig, også når man føler seg frisk.

Hvordan påvirker diabetes nyrene?

Langvarig høyt blodsukker kan skade de små blodårene i nyrenes filtreringsenheter, glomeruli. Disse filtrerer avfallsstoffer fra blodet og bidrar til å holde på viktige stoffer. Nyrepåvirkning knyttet til diabetes omtales ofte som diabetisk nyresykdom eller diabetesnefropati.

Hvordan oppstår nyreskaden?

Påvirkningen utvikler seg som regel gradvis over tid. Hos noen kan et tidlig tegn være økt mengde albumin i urinen. Nyrefunksjonen kan likevel være påvirket uten forhøyet albumin, og eGFR kan være normal eller redusert.

To faktorer som kan bidra til utviklingen, er:

  • høyt blodsukker over tid
  • forhøyet blodtrykk

God kontroll av blodsukker og blodtrykk, sammen med annen behandling når det er aktuelt, kan redusere risikoen for nyreskade og bremse videre utvikling.

Hva skjer når nyrefunksjonen reduseres?

Hvis nyrefunksjonen blir redusert, måles dette vanligvis med eGFR – estimert glomerulær filtrasjonsrate. eGFR beregnes blant annet ut fra kreatinin i blodet og gir et anslag på hvor godt nyrene filtrerer.

Utviklingen kan gå langsomt, og oppfølging og behandling tilpasses den enkelte. God kontroll av blodsukker og blodtrykk og nyrebeskyttende behandling kan bidra til å bremse utviklingen.

Hvorfor er regelmessig kontroll viktig?

Diabetesrelatert nyresykdom gir ikke nødvendigvis symptomer eller synlige strukturelle forandringer tidlig. Blod- og urinprøver kan fange opp forandringer som ikke vises på ultralyd. Derfor anbefales regelmessig kontroll med eGFR og urin-albumin/kreatinin-ratio.

Blodprøver og urinprøver: standardkontrollen ved diabetes

Regelmessige blod- og urinprøver er den etablerte måten å følge nyrefunksjonen ved diabetes på. Helsedirektoratet anbefaler som hovedregel å måle eGFR og albumin/kreatinin-ratio i urin minst én gang i året. Hyppigere kontroll kan være aktuelt hvis prøvene er unormale eller nyresykdommen utvikler seg.

To målinger står sentralt:

  • Kreatinin og eGFR: Kreatinin måles i en blodprøve. Ut fra kreatininverdien beregnes eGFR, som gir et anslag på nyrenes filtreringsevne. Det er eGFR – ikke kreatininverdien alene – som vanligvis brukes til å følge nyrefunksjonen.
  • Albumin i urin (u-AKR): Urinprøven måler forholdet mellom albumin og kreatinin. Økt albumin i urinen kan være et tidlig tegn på nyrepåvirkning. En forhøyet verdi bekreftes vanligvis med nye prøver. Begrepet mikroalbuminuri brukes fortsatt, men omtales også som moderat økt albuminuri.

Prøvene utfyller hverandre: u-AKR kan vise økt albuminutskillelse, mens eGFR gir et anslag på nyrenes samlede filtreringsevne. Sammen gir de legen et grunnlag for å følge utviklingen og vurdere behandlingen.

 

Blodprøver

Hva kan ultralyd av nyrene vise?

Ultralyd viser strukturelle forhold ved nyrene og urinveiene, som størrelse og form, cyster, steiner og tegn til utvidelse av urinveiene. Undersøkelsen bruker ikke ioniserende stråling.

Ved mer fremskreden nyresykdom kan ultralyd vise strukturelle forandringer, for eksempel mindre nyrer. Slike funn må vurderes sammen med sykehistorie og prøver, og ultralyd kan ikke alene fastslå årsaken til nyresykdommen.

Ultralyd kan være nyttig når man ønsker å:

  • undersøke om det kan være en strukturell årsak til unormale prøvesvar
  • vurdere mistanke om blokkering i urinveiene eller nyrestein
  • få nærmere informasjon om nyrenes størrelse og struktur når sykdomsforløpet eller andre funn gjør det relevant

Ultralyd gir dermed annen informasjon enn blod- og urinprøver. Den kan bidra til å vurdere nyrenes anatomi, men måler ikke hvor godt de filtrerer blodet.

Hvorfor kan ikke ultralyd erstatte blod- og urinprøver ved diabetes?

Ultralyd viser nyrenes struktur, ikke nyrefunksjonen. Tidlige forandringer ved diabetes kan være funksjonelle og gi økt albumin i urinen eller endret eGFR uten at nyrene ser annerledes ut på ultralyd.

En normal ultralyd utelukker derfor ikke tidlig diabetisk nyrepåvirkning. Det er blod- og urinprøvene som brukes til regelmessig kontroll av nyrefunksjonen ved diabetes.

 

ultralyd

Når brukes ultralyd i tillegg?

Den regelmessige kontrollen av nyrefunksjonen ved diabetes skjer med blod- og urinprøver, vanligvis hos fastlegen eller en endokrinolog. Ultralyd kan være et nyttig supplement når det foreligger en konkret problemstilling knyttet til nyrene eller urinveiene, for eksempel mistanke om nyrestein, avløpshinder eller strukturelle forandringer.

Hos Trygg Helseklinikk kan du bestille diagnostisk ultralyd av nyrene direkte, uten henvisning. Radiologen undersøker nyrenes størrelse og struktur og vurderer eventuelle synlige forandringer. Ved behov anbefales videre utredning.

Oppsummering

Ved diabetes følges nyrefunksjonen med blodprøve for eGFR og urinprøve for albumin/kreatinin-ratio, vanligvis minst én gang i året. Ultralyd viser nyrenes struktur og kan bidra til å avklare mistanke om nyrestein, avløpshinder eller andre anatomiske forandringer. Undersøkelsen erstatter ikke blod- og urinprøver, men kan gi viktig tilleggsinformasjon når det foreligger en relevant medisinsk problemstilling.

Har du diabetes og behov for ultralyd av nyrene?

Hos Trygg Helseklinikk på Bryn Senter i Oslo kan du bestille diagnostisk ultralyd av nyrene direkte, uten henvisning. Undersøkelsen utføres av spesialist i radiologi, som vurderer funnene og anbefaler videre utredning ved behov.

Ofte stilte spørsmål

Kan ultralyd erstatte blodprøver ved diabetes?

Nei. Ultralyd viser nyrenes struktur, ikke hvor godt de fungerer. Den erstatter derfor ikke de regelmessige blod- og urinprøvene.

Urinprøven måler albumin i forhold til kreatinin. Økt albuminutskillelse kan være et tidlig tegn på nyrepåvirkning, også når eGFR fortsatt er normal.

Mikroalbuminuri er en eldre betegnelse på moderat økt mengde albumin i urinen. I dag brukes ofte betegnelsen moderat albuminuri eller forhøyet u-AKR.

Nei. Tidlig nyrepåvirkning kan gi utslag på blod- eller urinprøver selv om nyrene ser normale ut på ultralyd.

Som hovedregel minst én gang i året med blodprøve for eGFR og urinprøve for albumin/kreatinin-ratio. Legen kan anbefale hyppigere kontroller ut fra prøvesvar og helsetilstand.

Ultralyd kan være nyttig dersom du har diabetes og det foreligger mistanke om nyrestein, avløpshinder eller andre strukturelle forandringer i nyrene. Undersøkelsen kan også være aktuell ved enkelte unormale nyreprøver eller et uventet sykdomsforløp. Hos Trygg Helseklinikk kan du bestille ultralyd direkte, uten henvisning.