Ultralyd, CT og MR er tre bildediagnostiske metoder som utfyller hverandre. Ultralyd bruker lydbølger og er strålefri. CT bruker røntgenstråler og gir rask, detaljert avbildning, mens MR bruker magnetfelt og radiobølger og gir svært god fremstilling av bløtvev uten ioniserende stråling.
Det er naturlig å lure på hvorfor legen velger én undersøkelse fremfor en annen. Metodene bygger på ulik teknologi og gir forskjellig informasjon. Valget avhenger derfor først og fremst av hvilket organ eller vev som skal undersøkes, og hva legen ønsker å få avklart.
Tre undersøkelser bygget på ulik teknologi
Ultralyd, CT og MR brukes alle til å se inn i kroppen, men bildene lages på helt forskjellige måter.
Ultralyd bruker lydbølger til å skape bilder av vev og organer i sanntid:
- En probe føres over huden, og ekkoet fra kroppens vev omdannes til bilder på en skjerm.
- Undersøkelsen er strålefri og vanligvis smertefri.
- Radiologen kan vurdere organer, blodårer og bløtvevsforandringer mens undersøkelsen pågår.
CT, eller computertomografi, bruker røntgenstråler fra mange vinkler rundt kroppen:
- Bildene settes sammen til detaljerte tverrsnitt.
- Metoden gir god fremstilling av blant annet skjelett, lunger, organer og blodårer.
- Ved enkelte CT-undersøkelser brukes kontrastmiddel for å gjøre blodårer eller organer tydeligere.
MR, eller magnetisk resonans, bruker magnetfelt og radiobølger:
- Metoden gir svært god kontrast mellom ulike typer bløtvev.
- MR bruker ikke ioniserende stråling.
- Undersøkelsen tar som regel lengre tid enn ultralyd og CT, og krever at pasienten ligger stille i en rørformet maskin.
Felles for metodene er at de brukes for å stille diagnose, kartlegge sykdom eller følge utviklingen over tid. Radiologen vurderer bildene og ser funnene i sammenheng med den kliniske problemstillingen. Metodene konkurrerer altså ikke med hverandre – de svarer på ulike spørsmål.
Forskjellene samlet på ett sted
Kjennetegn | Ultralyd | CT | MR |
Stråling | Nei | Ja, ioniserende stråling | Nei |
Henvisning | Ikke nødvendig ved privat undersøkelse hos Trygg Helseklinikk | Vanligvis nødvendig | Vanligvis nødvendig |
Typisk undersøkelsestid | 15–30 minutter | Selve skanningen tar ofte få minutter | 20–60 minutter |
Forhold som må vurderes | Ingen kjente absolutte kontraindikasjoner ved vanlig diagnostisk ultralyd | Nyrefunksjon og tidligere reaksjoner dersom kontrastmiddel skal brukes | Enkelte implantater, pacemaker, metallsplinter og klaustrofobi |
Ofte godt egnet til | Bukorganer, blodårer, skjoldbruskkjertel, lymfeknuter og overfladiske kuler | Lunger, skjelett, akutte tilstander og kartlegging av sykdomsutbredelse | Hjerne, ryggmarg, ledd og detaljert vurdering av bløtvev |
Tabellen viser typiske forskjeller, men er forenklet. Selve CT-skanningen tar ofte bare noen minutter, mens totalbesøket kan bli lengre dersom det er behov for forberedelser eller kontrastmiddel. Tidsbruken ved MR varierer med området som skal undersøkes og hvor mange bildeserier som er nødvendige.
Ingen av metodene er generelt bedre enn de andre. Den beste undersøkelsen er den som gir et pålitelig svar på den aktuelle problemstillingen.
Ultralyd viser kroppen mens undersøkelsen pågår
Ultralyd er godt egnet til å vurdere en rekke organer, blodårer og overfladiske forandringer. Metoden brukes blant annet ved undersøkelse av:
- Lever, galleblære og galleveier
- Nyrer og urinblære
- Skjoldbruskkjertel
- Lymfeknuter
- Testikler
- Kuler og hevelser i bløtvev
- Flere organer i bekkenet
- Blodårer og blodstrøm
En viktig fordel er at undersøkelsen skjer i sanntid. Radiologen kan flytte proben, undersøke et område fra flere vinkler og rette oppmerksomheten mot stedet der pasienten har symptomer. Med doppler kan man også vurdere blodstrøm og enkelte innsnevringer i blodårene.
Ultralyd har samtidig begrensninger. Lydbølgene trenger dårlig gjennom bein og luft, og metoden egner seg derfor ikke til å undersøke selve skjelettet eller luftfylte lunger. Tarmgass kan skjule deler av buken, og dype strukturer kan hos enkelte være vanskelige å fremstille. Dersom ultralyd ikke gir et sikkert eller fullstendig svar, kan CT, MR eller annen utredning være nødvendig.
CT gir rask oversikt når mye må vurderes
CT brukes når legen trenger rask og detaljert oversikt over et større område. Metoden har en sentral rolle ved akutte og mer sammensatte tilstander, og brukes ofte ved:
- Skader og mistanke om indre blødning
- Brudd og andre forandringer i skjelettet
- Sykdom i lungene og brysthulen
- Mistanke om blodpropp, blant annet i lungearteriene
- Akutte tilstander i bryst, mage eller bekken
- Kreftutredning og kartlegging av sykdomsutbredelse
CT fremstiller også dype strukturer og områder som kan være skjult av bein eller tarmgass ved ultralyd. Ved kreftutredning brukes CT ofte for å kartlegge en svulst og undersøke om sykdommen har spredt seg.
Ved mange, men ikke alle, CT-undersøkelser gis jodholdig kontrastmiddel i en blodåre. Behovet for kontrast og mulige risikofaktorer, som betydelig nedsatt nyrefunksjon eller tidligere kontrastreaksjon, vurderes individuelt.
Trygg Helseklinikk tilbyr ikke CT. Undersøkelsen bestilles vanligvis etter henvisning fra lege eller annet helsepersonell med henvisningsrett.
MR skiller små forskjeller i bløtvevet
MR brukes når legen trenger detaljert informasjon om bløtvev uten å benytte ioniserende stråling. Metoden er ofte særlig nyttig ved undersøkelse av:
- Hjernen og ryggmargen
- Mellomvirvelskiver og nerverøtter
- Ledd, muskler, sener og leddbånd
- Enkelte problemstillinger i lever, galleveier, bekken og tarm
- Funn som trenger nærmere karakterisering etter en annen undersøkelse
Undersøkelsen tar vanligvis 20–60 minutter, og pasienten må ligge stille. Det sterke magnetfeltet gjør at pacemaker, andre elektroniske implantater, metallimplantater eller mulige metallsplinter må opplyses om på forhånd. Mange moderne implantater kan undersøkes under bestemte vilkår, men dette må avklares før timen. Klaustrofobi kan også gjøre undersøkelsen krevende for noen.
Trygg Helseklinikk tilbyr ikke MR. Som ved CT bestilles undersøkelsen vanligvis etter henvisning.
Stråling og sikkerhet – dette er verdt å vite
Ultralyd og MR bruker ikke ioniserende stråling. CT er en røntgenundersøkelse og innebærer derfor en stråledose. Hvor stor dosen er, avhenger blant annet av hvilken del av kroppen som undersøkes og hvilken problemstilling som skal besvares.Dette betyr ikke at CT bør unngås når legen anbefaler undersøkelsen. Når CT er medisinsk begrunnet, er nytten av å få en rask og presis diagnose normalt klart større enn den lille strålerisikoen. Stråledosen skal samtidig holdes så lav som praktisk mulig uten at det går ut over bildekvaliteten.Hos barn og gravide vurderes undersøkelser med ioniserende stråling særlig nøye. Ultralyd eller MR foretrekkes når disse metodene kan gi tilstrekkelig informasjon. Graviditet eller mulig graviditet bør derfor opplyses før en CT-undersøkelse.
Slik finner legen og radiologen riktig metode
Den henvisende legen beskriver symptomene og hva undersøkelsen skal avklare. Radiologen eller den radiologiske avdelingen vurderer deretter om ønsket metode og undersøkelsesopplegg er egnet. Ved behov kan en annen bildemetode bli anbefalt.
Valget påvirkes blant annet av:
- Hvilket organ eller vev som skal undersøkes
- Om tilstanden kan være akutt
- Hvor detaljert informasjon som er nødvendig
- Tidligere undersøkelser og kjente funn
- Alder og eventuell graviditet
- Nyrefunksjon og tidligere reaksjoner dersom kontrastmiddel vurderes
- Implantater, fremmedlegemer eller klaustrofobi ved MR
- Hvor raskt svaret er nødvendig
Noen ganger er ultralyd et naturlig første steg, og CT eller MR vurderes bare dersom ultralyden ikke gir hele svaret. I andre situasjoner er det mest riktig å gå direkte til CT eller MR. Det kan også være nødvendig å kombinere metodene fordi de viser forskjellige sider av samme funn.
Kort oppsummert
Ultralyd, CT og MR er etablerte bildediagnostiske metoder med forskjellige styrker. Ultralyd gir levende bilder uten stråling og er godt egnet til mange bukorganer, blodårer og overfladiske forandringer. CT er rask og gir god oversikt ved blant annet skader, lungesykdom og akutte tilstander. MR gir detaljert informasjon om mange typer bløtvev, særlig i hjernen, ryggen og leddene.
Hvilken undersøkelse som passer best, avhenger av hva legen og radiologen ønsker å avklare. Én metode kan gi hele svaret, mens det i andre tilfeller er nødvendig å kombinere flere.
Informasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke en individuell medisinsk vurdering. Ved spørsmål om hvilken undersøkelse som er aktuell for deg, bør du rådføre deg med fastlegen eller den henvisende legen.
Referanser
Lurer du på om ultralyd passer for problemstillingen din? Hos Trygg Helseklinikk på Bryn Senter i Oslo utføres diagnostisk ultralyd av spesialist i radiologi. Du kan bestille time uten henvisning og med kort ventetid.
Spørsmål mange stiller om ultralyd, CT og MR
Hva er den viktigste forskjellen mellom undersøkelsene?
Ultralyd bruker lydbølger og viser organer og vev i sanntid. CT bruker røntgenstråler og gir raske, detaljerte tverrsnittsbilder. MR bruker magnetfelt og radiobølger og gir svært god fremstilling av mange typer bløtvev.
Får jeg stråling ved MR eller ultralyd?
Nei. Verken MR eller ultralyd gir ioniserende stråling. Av disse tre metodene er det CT som bruker røntgenstråler.
Hvorfor velger legen CT fremfor MR – eller omvendt?
Valget avhenger av hva som skal undersøkes. CT er rask og brukes ofte ved akutte tilstander, skader og sykdom i lungene. MR gir bedre fremstilling av mange typer bløtvev og brukes ofte ved undersøkelse av hjerne, ryggmarg og ledd.
Trenger jeg henvisning?
CT og MR krever vanligvis henvisning. Hos Trygg Helseklinikk kan du bestille diagnostisk ultralyd direkte uten henvisning.
Kan ultralyd erstatte CT eller MR?
I enkelte tilfeller kan ultralyd gi all informasjonen som er nødvendig, særlig ved problemstillinger i galleblære, skjoldbruskkjertel, testikler, blodårer og overfladiske kuler. Ultralyd kan derimot ikke erstatte CT eller MR når problemstillingen krever større oversikt eller detaljert vurdering av områder som lydbølgene ikke når godt frem til.
Hvorfor anbefales det noen ganger en ny undersøkelse?
Metodene gir ulik informasjon. Et funn på ultralyd kan derfor trenge nærmere kartlegging med CT eller MR. På samme måte kan en avgrenset forandring som først er oppdaget på CT eller MR, senere vurderes mer målrettet med ultralyd. Det betyr ikke at den første undersøkelsen var feil.
