Et aterom, ofte kalt talgcyste, er en vanlig og som regel godartet cyste i huden. Det som omtales som aterom eller talgcyste, er ofte en epidermoid cyste som inneholder keratin – et protein som finnes naturlig i hud, hår og negler.
Ateromer vokser vanligvis langsomt og gir ofte ingen plager. De kan imidlertid bli betente, hovne og smertefulle. En ny, raskt voksende, hard eller uavklart kul bør vurderes av lege.
Diagnosen stilles ofte ved en klinisk undersøkelse. Ultralyd kan være nyttig dersom det er usikkert hva kulen består av, hvor dypt den ligger eller om det foreligger betennelse.
Hva er et aterom?
Et aterom er et avgrenset hulrom i eller like under huden. Cysten har en vegg av hudceller og inneholder vanligvis keratin med en tykk, grøtaktig konsistens.
Betegnelsen «talgcyste» brukes ofte i dagligtalen, men innholdet består vanligvis hovedsakelig av keratin og ikke av talg.
Et aterom kan oppstå når hudceller som normalt skulle avstøtes fra hudoverflaten, blir liggende innelukket i huden. Cellene fortsetter å produsere keratin, slik at cysten gradvis kan vokse.
Ateromer kan:
- Variere fra noen millimeter til flere centimeter
- Holde seg uendret i lang tid
- Vokse langsomt
- Bli betente og smertefulle
- Åpne seg og tømme innhold gjennom huden
- Komme tilbake dersom cysteveggen ikke fjernes
Symptomer på struma
Mange med struma har få eller ingen symptomer. Tilstanden kan oppdages tilfeldig av personen selv, ved en legeundersøkelse eller ved bildediagnostikk utført av en annen grunn.
Mulige symptomer er:
- Synlig eller følbar hevelse foran på halsen
- Trykk- eller stramhetsfølelse i halsen
- Svelgevansker
- Vedvarende heshet eller endret stemme
- Hoste eller kremtetrang uten annen tydelig forklaring
- Pustevansker, særlig ved stor struma eller når man ligger flatt
Trykkplager avhenger først og fremst av kjertelens størrelse og plassering. Symptomer som tretthet, frysninger, uro, svetting, hjertebank eller vektendring kan derimot skyldes endret hormonproduksjon.
Symptomer på aterom
Et ukomplisert aterom gir vanligvis få eller ingen symptomer. Mange oppdager det fordi de kjenner en kul under huden.
Typiske kjennetegn kan være:
- En rund eller oval kul i eller like under huden
- En glatt og tydelig avgrenset hevelse
- Fast eller elastisk konsistens
- Langsom vekst over måneder eller år
- Noe bevegelighet mot underliggende vev
- En liten åpning eller mørk prikk i huden
- Normal hudfarge når cysten ikke er betent
- Vanligvis ingen smerter
En synlig åpning i huden, ofte kalt et punctum, kan støtte mistanken om epidermoid cyste. Den er imidlertid ikke alltid til stede.
Det er ikke mulig å stille en sikker diagnose utelukkende ut fra hvordan kulen ser ut eller kjennes. Lipomer, betente hårsekker, abscesser, andre cystetyper og enkelte svulster kan ligne.
Hvor på kroppen oppstår ateromer?
Ateromer kan oppstå mange steder på kroppen, men er særlig vanlige i områder med hårsekker.
Vanlige lokalisasjoner er:
- Ansiktet
- Halsen og nakken
- Bak ørene
- Ryggen
- Brystet
- Skuldrene
- Armer og ben
Kuler i hodebunnen kan også være pilarcyster, som er en annen type godartet hudcyste. Det er derfor ikke riktig å anta at enhver kul i hodebunnen er et aterom.
Hvordan ser et betent aterom ut?
Et aterom kan bli betent dersom cysteveggen skades eller innholdet lekker ut i vevet rundt. Betennelsen skyldes ikke nødvendigvis en bakteriell infeksjon.
Tegn på betennelse kan være:
- Rødhet i huden
- Hevelse
- Varme
- Ømhet eller smerter
- Rask økning i størrelse
- Væske eller illeluktende, grøtaktig innhold
- Fluktuasjon dersom det har utviklet seg en abscess
Et betent aterom kan være svært ømt selv om det ikke foreligger en bakteriell infeksjon.
Kan et aterom forsvinne av seg selv?
Et aterom forsvinner vanligvis ikke permanent av seg selv. Det kan holde seg stabilt i lang tid eller midlertidig bli mindre dersom det åpner seg og innholdet tømmes.
Selv om innholdet kommer ut, kan cysteveggen bli liggende igjen under huden. Cysten kan da gradvis fylle seg opp på nytt.
For å redusere risikoen for tilbakekomst må hele cysten, inkludert cysteveggen, vanligvis fjernes kirurgisk.
Kan et aterom være kreft?
Et vanlig aterom er en godartet cyste og er ikke i seg selv en kreftsvulst. Ondartet utvikling i en epidermoid cyste er svært sjelden.
Det er likevel viktig å være oppmerksom på at ikke alle kuler under huden er ateromer. En ny eller uvanlig kul bør derfor vurderes dersom diagnosen er usikker.
Når bør en kul undersøkes av lege?
Kontakt lege dersom:
- Kulen vokser raskt
- Den er hard eller uregelmessig
- Den sitter fast i underliggende vev
- Den ligger dypt eller er vanskelig å avgrense
- Den blir rød, varm eller smertefull
- Det kommer puss, blod eller illeluktende væske
- Den stadig fyller seg opp eller blir betent
- Den er større enn forventet
- Du er usikker på hvor lenge den har vært der
- Diagnosen er uklar
- Du får feber eller føler deg syk
Disse tegnene betyr ikke nødvendigvis at kulen er alvorlig, men de kan gjøre det nødvendig med nærmere undersøkelse.
Ved raskt økende rødhet, feber, påvirket allmenntilstand eller mistanke om spredning av en hudinfeksjon bør lege kontaktes raskt.
Aterom eller lipom – hva er forskjellen?
Ateromer kan forveksles med lipomer, som er godartede kuler bestående av fettvev.
Egenskap | Aterom eller epidermoid cyste | Lipom |
Innhold | Keratin i en cyste | Fettvev |
Konsistens | Ofte fast eller elastisk | Vanligvis myk og deigaktig |
Tilknytning til huden | Kan være festet til huden | Ligger vanligvis fritt i underhuden |
Hudforandring | Kan ha en liten åpning eller mørk prikk | Huden er vanligvis normal |
Betennelse | Kan bli betent og smertefull | Blir sjelden betent |
Vekst | Vanligvis langsom | Vanligvis langsom |
Behandling | Kan fjernes sammen med cysteveggen | Kan fjernes kirurgisk ved behov |
Det kan være vanskelig å skille aterom fra lipom og andre kuler bare ved å kjenne på dem. Ved usikkerhet kan ultralyd eller annen utredning være aktuelt.
Hvordan diagnostiseres et aterom?
Utredningen starter vanligvis med en klinisk undersøkelse. Legen vurderer blant annet:
- Hvor kulen sitter
- Hvor lenge den har vært til stede
- Om den har vokst eller endret seg
- Størrelse og form
- Konsistens og bevegelighet
- Forholdet til huden og underliggende vev
- Om det finnes en synlig åpning i huden
- Om det er tegn til betennelse eller infeksjon
Ved et typisk, overflatisk aterom er den kliniske undersøkelsen ofte tilstrekkelig. Ultralyd er ikke nødvendig ved alle ateromer.
Ultralyd av aterom og andre kuler under huden
Ultralyd kan være nyttig når det er usikkert hva en kul består av, hvor dypt den ligger eller hvilket vev den utgår fra. Undersøkelsen bruker lydbølger og innebærer ingen ioniserende stråling.
Ultralyd kan bidra til å:
- Måle kulens størrelse
- Vurdere form og avgrensning
- Vise om kulen ligger i huden eller underhuden
- Vurdere om forandringen er væskefylt, fast eller har blandet innhold
- Kartlegge forholdet til omkringliggende vev
- Undersøke blodstrømmen med doppler
- Se etter væskeansamling eller tegn til betennelse
- Skille mellom enkelte vanlige typer kuler
Et aterom har ikke alltid et enkelt, væskefylt utseende på ultralyd. Keratininnholdet kan gjøre at cysten fremstår mer sammensatt eller tilsynelatende fast. Ultralydfunnene må derfor vurderes sammen med sykehistorien og den kliniske undersøkelsen.
Hva kan ultralyd ikke avgjøre?
Ultralyd kan ikke alltid fastslå nøyaktig hvilken type kul det dreier seg om. Undersøkelsen kan heller ikke alene med full sikkerhet skille alle godartede forandringer fra ondartede svulster.
Ved atypiske eller mistenkelige funn kan det bli nødvendig med videre vurdering, MR, vevsprøve eller kirurgisk fjerning med mikroskopisk undersøkelse.
Det kreves ingen spesiell forberedelse til ultralyd.
Behandling av aterom
Et lite aterom som ikke gir plager, trenger vanligvis ingen behandling. Man kan følge med på om kulen endrer størrelse, form eller symptomer.
Behandling kan være aktuelt dersom ateromet:
- Gir smerter eller andre plager
- Stadig blir betent
- Vokser
- Sitter på et utsatt sted
- Gir betydelige kosmetiske plager
- Har usikker diagnose
- Ønskes fjernet av andre grunner etter medisinsk vurdering
Hvorfor bør du ikke klemme på et aterom?
Du bør ikke forsøke å klemme, skjære eller stikke hull på et aterom selv.
Dette kan føre til:
- Irritasjon og betennelse
- Smerter og hevelse
- Blødning
- Bakteriell infeksjon
- Skade på cysteveggen
- Arrdannelse
- Økt risiko for at cysten kommer tilbake
Selv om noe av innholdet kommer ut, blir cysteveggen ofte liggende igjen.
Behandling av et betent aterom
Et betent aterom trenger ikke nødvendigvis antibiotika, fordi betennelsen ofte skyldes en reaksjon på cysteinnholdet og ikke en bakteriell infeksjon.
Ifølge Helsedirektoratets retningslinje bør et inflammert aterom som hovedregel ikke behandles med antibiotika. Dersom det har utviklet seg en abscess med fluktuasjon, kan åpning og drenasje være nødvendig. Gjentatte betennelser kan være en grunn til å fjerne cysten når den akutte betennelsen har roet seg. Helsedirektoratet: Inflammert aterom
Antibiotika kan likevel vurderes dersom legen mistenker en bakteriell infeksjon som har spredt seg til huden rundt, eller dersom pasienten er allment påvirket.
Kirurgisk fjerning av aterom
Permanent behandling innebærer vanligvis at hele cysten og cysteveggen fjernes kirurgisk. Dette gjøres ofte som et mindre inngrep i lokalbedøvelse.
Dersom deler av cysteveggen blir igjen, kan cysten utvikle seg på nytt. Fullstendig kirurgisk fjerning reduserer derfor risikoen for tilbakekomst. DermNet: Epidermoid cyst
Kirurgisk fjerning er ofte vanskeligere mens cysten er kraftig betent. Planlagt fjerning utføres derfor vanligvis når betennelsen har roet seg.
Oppsummering
Et aterom, ofte kalt talgcyste, er en vanlig og som regel godartet cyste i huden. Den inneholder vanligvis keratin og vokser ofte langsomt.
De fleste ateromer gir ingen plager og trenger ikke behandling. Dersom cysten blir betent, kan den bli rød, hoven og smertefull. Betennelsen skyldes ikke nødvendigvis en bakteriell infeksjon, og antibiotika anbefales derfor ikke rutinemessig ved et vanlig inflammert aterom.
Diagnosen stilles ofte ved klinisk undersøkelse. Ultralyd kan være nyttig dersom det er usikkert hva kulen består av, hvor dypt den ligger eller hvordan den forholder seg til vevet rundt.
En ny, raskt voksende, hard, dyptliggende eller smertefull kul bør vurderes av lege.
Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling.
Referanse
Har du oppdaget en ny eller uavklart kul under huden? Trygg Helseklinikk i Oslo tilbyr ultralyd av kuler og bløtvev utført av spesialist i radiologi. Undersøkelsen kan bidra til å kartlegge kulens størrelse, innhold, dybde og forhold til omkringliggende vev. Ved behov anbefales videre vurdering hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten.
Ofte stilte spørsmål om aterom
Hva er forskjellen på aterom og talgcyste?
Begrepene brukes ofte om hverandre. Det som i dagligtalen kalles aterom eller talgcyste, er ofte en epidermoid cyste. Denne inneholder hovedsakelig keratin og er ikke nødvendigvis dannet fra selve talgkjertelen.
Er et aterom farlig?
Et typisk aterom er godartet og vanligvis ufarlig. En ny, voksende, hard eller uavklart kul bør likevel vurderes slik at riktig diagnose kan stilles.
Gjør ultralyd av et aterom vondt?
Ultralyd er vanligvis en smertefri undersøkelse. Dersom kulen allerede er kraftig betent og øm, kan trykket fra ultralydproben oppleves ubehagelig.
Kan et aterom sprekke av seg selv?
Ja. Cysten kan åpne seg eller sprekke, slik at innholdet kommer ut. Dette kan føre til irritasjon og betennelse i vevet rundt. Cysten kan også fylle seg opp igjen dersom cysteveggen blir liggende.
Kan et aterom komme tilbake etter fjerning?
Ja, særlig dersom deler av cysteveggen blir igjen. Risikoen for tilbakekomst er lavere når hele cysten fjernes.
Må alle ateromer fjernes?
Nei. Et lite aterom som ikke gir symptomer, trenger vanligvis ingen behandling. Fjerning kan vurderes dersom kulen gir plager, vokser, blir gjentatte ganger betent eller har usikker diagnose.
Kan ultralyd bekrefte at en kul er et aterom?
Ultralyd kan vise trekk som passer med et aterom og bidra til å skille cysten fra enkelte andre kuler. Undersøkelsen kan imidlertid ikke alltid gi en sikker diagnose alene. Atypiske funn kan kreve videre utredning eller vevsundersøkelse.
Må jeg forberede meg til ultralyd av en kul?
Det kreves vanligvis ingen spesiell forberedelse. Se forberedelse til ultralyd eller praktisk informasjon for mer informasjon.
