Forstørret prostata, eller benign prostatahyperplasi (BPH), er en vanlig godartet tilstand som blir vanligere med alderen. Typiske symptomer er hyppig vannlating, nattlig vannlating, svak urinstråle, startvansker og følelse av ufullstendig blæretømming. BPH er ikke prostatakreft, men symptomene bør vurderes av lege fordi flere tilstander kan gi lignende plager.
Endringer i vannlatingen er vanlig hos eldre menn, men kan påvirke søvn, energi og livskvalitet, og kan oppleves ubehagelig å snakke om. Heldigvis finnes det flere behandlingsmuligheter, fra oppfølging og livsstilstiltak til medisiner og kirurgi.
Her får du en oversikt over hva forstørret prostata er, hvilke symptomer som er vanlige, mulige årsaker, hvordan BPH utredes, og hvilke behandlinger som kan være aktuelle.
Hva er forstørret prostata (BPH)?
Prostata er en liten kjertel på størrelse med en valnøtt som ligger under urinblæren og rundt den øverste delen av urinrøret. Den produserer væske som inngår i sædvæsken.
- Hva betyr BPH? Med stigende alder vokser prostatavevet hos mange menn. Denne godartede veksten kalles benign prostatahyperplasi (BPH). Benign betyr at tilstanden er godartet og ikke er kreft.
- Hvordan påvirker en forstørret prostata vannlatingen? Når prostata blir større, kan den øke motstanden mot urinstrømmen. Dette kan føre til både tømmingssymptomer, som svak urinstråle og startvansker, og lagringssymptomer, som hyppig vannlating og sterk vannlatingstrang.
- Er BPH det samme som prostatakreft? Nei. BPH er ikke et forstadium til prostatakreft. De to tilstandene kan imidlertid gi enkelte av de samme urinveissymptomene. Derfor bør nye eller forverrede plager vurderes av lege.
- Har størrelsen på prostata betydning for symptomene? Ikke nødvendigvis. Størrelsen på prostata samsvarer ikke alltid med hvor alvorlige symptomene er. Noen menn med relativt stor prostata har få plager, mens andre med mindre forstørrelse kan ha betydelige symptomer.
Symptomer på forstørret prostata
De vanligste symptomene er hyppig vannlating, nattlig vannlating, svak eller avbrutt urinstråle, startvansker, plutselig vannlatingstrang og følelse av ufullstendig blæretømming.
Symptomene omtales samlet som nedre urinveissymptomer (LUTS), utvikler seg gjerne gradvis, og kan påvirke søvn, arbeid og dagligliv:
- Hyppig vannlating: behov for å tisse oftere enn tidligere.
- Nattlig vannlating (nocturi): behov for å våkne om natten for å tisse.
- Svak eller avbrutt urinstråle: urinen kommer med mindre kraft, eller stopper og starter.
- Startvansker: det tar tid før urinen begynner å strømme.
- Ufullstendig blæretømming: følelse av at det fortsatt er urin igjen.
- Plutselig vannlatingstrang: sterk, akutt trang til å finne et toalett.
Ikke alle vannlatingssymptomer skyldes BPH overaktiv blære, urinveisinfeksjon, prostatitt og enkelte legemidler kan også gi LUTS, så vedvarende eller nye symptomer bør vurderes individuelt. Smerter eller svie ved vannlating er ikke typisk for ukomplisert BPH og bør undersøkes særskilt.
Årsaker og risikofaktorer
Alder er den viktigste kjente risikofaktoren for BPH. Hormonelle mekanismer, genetiske faktorer og andre biologiske forhold påvirker utviklingen av prostatavekst.
- Alder: Prostatavekst blir stadig vanligere med økende alder, og mange menn utvikler en viss grad av prostatavekst uten at det gir betydelige symptomer.
- Hormonelle mekanismer: Prostatavekst henger sammen med hormonelle prosesser som skjer gjennom voksenlivet, der testosteron og dihydrotestosteron (DHT) spiller en sentral rolle.
- Arvelige faktorer: Menn med nær familiehistorie med betydelig prostatavekst kan ha høyere risiko for å utvikle BPH.
- Overvekt og fysisk inaktivitet: Disse faktorene er i studier forbundet med økt forekomst av nedre urinveissymptomer (LUTS).
- Metabolske tilstander: Enkelte metabolske tilstander er også forbundet med økt forekomst av LUTS, men bør ikke forstås som den eneste årsaken til prostatavekst.
Forstørret prostata og impotens, er det en sammenheng?
BPH og erektil dysfunksjon forekommer ofte samtidig, men BPH er ikke nødvendigvis den direkte årsaken til ereksjonsproblemer.
Menn med betydelige vannlatingsplager kan samtidig oppleve endringer i seksuell funksjon, som redusert ereksjonsevne eller endret utløsning. Flere faktorer kan bidra til at BPH/LUTS og erektil dysfunksjon opptrer samtidig, blant annet alder, blodåresykdom, metabolske forhold og søvnproblemer knyttet til nattlig vannlating. Enkelte medisiner mot BPH kan i tillegg ha seksuelle bivirkninger.
Dersom seksuell funksjon endres etter oppstart av BPH-behandling, bør du ta dette opp med legen behandlingen kan i noen tilfeller tilpasses.
Behandling, Medisiner og Operasjon
Behandlingen avhenger av hvor plagsomme symptomene er, funn ved utredningen og egne preferanser. Ved milde plager kan oppfølging og livsstilstiltak være nok, mens medisiner eller kirurgi kan være aktuelt ved mer betydelige symptomer.
Livsstilstiltak kan innebære å begrense væskeinntak sent på kvelden, redusere koffein og alkohol, tilpasse toalettvaner og eventuelt blæretrening. Den europeiske urologiforeningen (EAU) anbefaler livsstilsråd og egenbehandling som en del av håndteringen av LUTS ved lite plagsomme symptomer.
Medisiner er aktuelt ved større plager:
- Alfablokkere reduserer muskeltonus i prostata og blærehalsen, og kan gi relativt rask symptomlindring.
- 5-alfa-reduktasehemmere reduserer omdanningen av testosteron til DHT og kan over tid redusere prostatavolumet.
- Kombinasjonsbehandling av begge kan brukes ved mer uttalte symptomer og økt risiko for progresjon.
Operasjon kan være aktuelt dersom symptomene er betydelige eller medisiner ikke gir tilstrekkelig effekt. TURP (transuretral reseksjon av prostata) er en etablert kirurgisk metode der prostatavev fjernes gjennom urinrøret; laserbaserte metoder finnes også. Behovet for kirurgi vurderes individuelt, blant annet ved gjentatt urinretensjon eller utilstrekkelig effekt av konservativ behandling.
Diagnose hvordan undersøkes forstørret prostata?
Utredningen begynner med samtale om symptomer og sykehistorie, og kan videre omfatte symptomskjema, fysisk undersøkelse, urinprøve, måling av resturin, PSA, uroflowmetri og eventuelt ultralyd av prostata. Ingen enkelt test stiller diagnosen alene — målet er både å kartlegge symptomene og å utelukke andre mulige årsaker.
Undersøkelse | Hva undersøkes? |
IPSS-skjema | Et validert spørreskjema som kartlegger hvor alvorlige vannlatingsplagene er og hvor mye de påvirker livskvaliteten. |
Vannlatingsdagbok | Kan anbefales ved mye nattlig vannlating for å kartlegge vannlatingsmønsteret. |
Klinisk undersøkelse (DRE) | En digital rektalundersøkelse gir legen et estimat på prostatas størrelse og konsistens. DRE gir imidlertid bare et grovt anslag. |
Urinprøve | Kan avdekke urinveisinfeksjon, blod i urinen eller andre forhold som krever videre vurdering. |
PSA-test | Måler et protein som produseres i prostata. PSA kan være forhøyet ved både BPH og prostatakreft og tolkes derfor sammen med alder, symptomer og øvrige funn. |
Resturin (PVR) | Viser hvor mye urin som blir igjen i blæren etter vannlating. |
Uroflowmetri | Måler selve urinstrømmen og kan brukes til å følge effekten av behandling over tid. |
Ultralyd av prostata | Kan vurdere prostatastørrelse og -volum, blære og resturin, og er særlig relevant når prostatastørrelsen har betydning for valg av behandling. |
Ultralyd av prostata
Ultralyd av prostata kan brukes til å vurdere prostatastørrelse og -volum, blære og resturin. Undersøkelsen er særlig relevant når prostatastørrelsen har betydning for valg av behandling.
Hva kan ultralyd av prostata vise?
- Prostatastørrelse og -volum: Ultralyd kan gi et mål på hvor stor prostata er.
- Blære og resturin: Undersøkelsen kan vurdere blæren og hvor mye urin som er igjen etter vannlating.
- Bildediagnostiske forhold: Metoden som brukes, for eksempel transabdominal eller transrektal ultralyd, påvirker hvor nøyaktig prostatavolumet kan måles.
Hva kan ultralyd av prostata ikke vise?
- Ultralyd kan ikke alene stille diagnosen BPH eller prostatakreft.
- Ultralyd kan ikke alltid avgjøre årsaken til vannlatingsplagene.
- Et ultralydfunn må derfor vurderes sammen med symptomer, klinisk undersøkelse, urinprøve, PSA og eventuelle andre undersøkelser.
Når bør du oppsøke lege?
Vedvarende eller nye vannlatingsplager bør vurderes av lege for å finne årsaken og avklare om behandling er nødvendig.
- Søk rask medisinsk hjelp hvis du plutselig ikke klarer å tisse, eller ved urinveisplager sammen med feber.
- Kontakt lege ved:
- Vedvarende svak urinstråle
- Hyppig eller nattlig vannlating
- Startvansker urin
- Følelse av ufullstendig blæretømming
- Nye eller forverrede symptomer
- Blod i urinen
- Smerter eller svie ved vannlating
- Akutt urinretensjon at du plutselig ikke klarer å late vannet selv om blæren er full – krever rask medisinsk vurdering.
Oppsummering
Forstørret prostata (BPH) er en vanlig, godartet tilstand som blir vanligere med alderen. Typiske symptomer er hyppig og nattlig vannlating, svak urinstråle, startvansker og problemer med å tømme blæren helt. BPH er ikke prostatakreft, men symptomene kan overlappe med andre tilstander, så nye eller forverrede plager bør vurderes.
Behandlingen tilpasses symptomene og kan omfatte oppfølging, livsstilstiltak, medisiner eller kirurgi, og ultralyd kan være en nyttig del av utredningen når prostatastørrelse eller resturin må kartlegges nærmere.
Diagnostisk ultralyd bruker ikke ioniserende stråling. Det er en skånsom bildediagnostisk metode. Forberedelsen til ultralyd er vanligvis enkel og avhenger av hvilken type undersøkelse som utføres
Informasjonen i denne artikkelen er ment som generell folkeopplysning og erstatter ikke en individuell medisinsk konsultasjon hos lege. Ved uttalte, nye eller forverrede urinveisplager bør du rådføre deg med helsepersonell.
Referanser Helsenorge, Europeisk forening for urologi.
https://uroweb.org/guidelines/management-of-non-neurogenic-male-luts
https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/forstorret-prostata
Har du symptomer som hyppig vannlating, svak urinstråle eller nattlig vannlating? Du kan bestille en ultralyd av prostata direkte på Bryn Senter i Oslo, uten henvisning.
Ofte stilte spørsmål om forstørret prostata
Hva er symptomene på forstørret prostata?
De vanligste er hyppig og nattlig vannlating, svak eller avbrutt urinstråle, startvansker, ufullstendig blæretømming og plutselig vannlatingstrang.
Er forstørret prostata det samme som prostatakreft?
Nei. BPH er godartet og verken er eller utvikler seg til prostatakreft. Symptomene kan likevel overlappe, så nye symptomer bør vurderes av lege.
Kan forstørret prostata behandles uten operasjon?
Ja. Ved milde plager kan oppfølging og livsstilstiltak være nok, mens medisiner brukes ved mer plagsomme symptomer. Kirurgi vurderes kun når det er nødvendig.
Kan forstørret prostata påvirke seksuell funksjon?
Ja. BPH/LUTS og erektil dysfunksjon kan opptre samtidig, og enkelte BPH-medisiner kan også påvirke seksuell funksjon.
Hva viser ultralyd av prostata?
Ultralyd vurderer prostatastørrelse og -volum, og kan kombineres med vurdering av blære og resturin særlig nyttig når prostatastørrelsen påvirker behandlingsvalg.
Når bør jeg oppsøke lege?
Ved vedvarende eller forverrede vannlatingsplager, eller raskt dersom du plutselig ikke klarer å tisse eller får feber sammen med urinveisplager.
