Alkohol brytes hovedsakelig ned i leveren. Ved høyt eller langvarig alkoholinntak kan det utvikles fettlever, betennelse, arrdannelse og i alvorlige tilfeller skrumplever.

Tidlige leverforandringer gir ofte få eller ingen symptomer. Derfor kan alkoholrelatert leversykdom utvikle seg over tid uten at man merker det. Blodprøver, ultralyd og andre undersøkelser kan brukes for å vurdere leverens tilstand, men ingen enkeltundersøkelse gir hele svaret.

I denne artikkelen forklarer vi hvordan alkohol påvirker leveren, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, og hva ultralyd av leveren kan og ikke kan vise.

Hvordan påvirker alkohol leveren?

Alkohol tas opp fra mage-tarmkanalen og transporteres med blodet til leveren. Her brytes alkohol, eller etanol, først ned til acetaldehyd. Dette er et reaktivt stoff som kan skade levercellene. Deretter omdannes acetaldehyd videre til acetat, som kroppen kan bruke eller skille ut.

Når leveren bryter ned alkohol, påvirkes flere av dens normale oppgaver. Blant annet reduseres fettforbrenningen. Ved gjentatt eller høy alkoholbelastning kan dette bidra til:

  • Fettansamling i levercellene
  • Betennelse i levervevet
  • Oksidativt stress og celleskade
  • Arrdannelse, også kalt fibrose
  • Gradvis svekket leverfunksjon

Kroppen bryter ned alkohol med relativt konstant hastighet. Kaffe, mosjon, kald dusj eller andre tiltak gjør ikke at alkoholen forsvinner raskere fra kroppen.

Fra fettlever til skrumplever

Alkoholrelatert leversykdom kan utvikle seg gjennom flere stadier. Ikke alle gjennomgår samtlige stadier, og utviklingen varierer fra person til person.

Fettlever

Fettlever, også kalt leversteatose, er ofte den første forandringen. Fett samler seg inne i levercellene, vanligvis uten tydelige symptomer.

Noen kan oppleve:

  • Tretthet
  • Nedsatt energi
  • Ubehag eller trykk under høyre ribbeinsbue

Alkoholrelatert fettlever kan ofte gå tilbake dersom alkoholbelastningen reduseres eller opphører før det har oppstått varig leverskade.

Alkoholrelatert hepatitt

Alkoholrelatert hepatitt er en betennelsestilstand i leveren. Tilstanden kan variere fra mild betennelse til alvorlig, livstruende leversvikt.

Mulige symptomer er:

  • Kvalme og nedsatt appetitt
  • Smerter øverst til høyre i magen
  • Feber
  • Vekttap
  • Gulsott, med gulfarging av hud eller øyne
  • Uttalt tretthet og sykdomsfølelse

Alvorlig alkoholrelatert hepatitt krever rask medisinsk vurdering.

Fibrose

Ved langvarig betennelse kan det dannes arrvev i leveren. Dette kalles fibrose. Tidlig fibrose gir ofte ingen symptomer, og vanlige leverprøver kan i enkelte tilfeller være normale.

Hvis skadeprosessen fortsetter, kan en stadig større del av det normale levervevet bli erstattet av arrvev.

Skrumplever

Skrumplever, eller levercirrhose, innebærer omfattende arrdannelse og varige endringer i leverens struktur. Tilstanden kan føre til:

  • Væskeansamling i magen, også kalt ascites
  • Hevelse i bena
  • Økt blødningstendens
  • Utvidede blodårer i spiserøret
  • Forvirring eller søvnighet
  • Gulsott
  • Redusert leverfunksjon
  • Økt risiko for leverkreft

Etablert skrumplever kan vanligvis ikke reverseres fullstendig. Å slutte med alkohol kan likevel bremse utviklingen betydelig og redusere risikoen for komplikasjoner.

Hvem har økt risiko for alkoholrelatert leversykdom?

Risikoen påvirkes ikke bare av hvor mye alkohol man drikker. Også drikkemønster, varighet og individuell sårbarhet har betydning.

Faktorer som kan øke risikoen, er blant annet:

  • Høyt samlet alkoholinntak
  • Regelmessig alkoholinntak over lang tid
  • Episoder med svært høyt inntak
  • Overvekt og metabolsk syndrom
  • Diabetes
  • Samtidig fettlever av andre årsaker
  • Hepatitt B eller hepatitt C
  • Underernæring
  • Arvelig sårbarhet
  • Bruk av enkelte legemidler eller andre stoffer som påvirker leveren

Kvinner kan utvikle alkoholrelatert leverskade ved lavere samlet alkoholbelastning enn menn, blant annet på grunn av biologiske forskjeller i hvordan alkohol fordeles og brytes ned. 

 

Alkohol og leverskade Symptomer

Symptomer på leverskade

Tidlig alkoholrelatert leversykdom gir ofte ingen tydelige symptomer. Når symptomer oppstår, kan de være uspesifikke.

Mulige tegn er:

  • Vedvarende tretthet
  • Nedsatt appetitt
  • Kvalme
  • Uforklarlig vekttap
  • Ubehag under høyre ribbeinsbue
  • Gul hud eller gule øyne
  • Mørk urin
  • Lys avføring
  • Kløe
  • Hevelse i bena
  • Økende mageomfang
  • Lett for å få blåmerker eller blødninger

Kontakt lege dersom du har slike symptomer eller er bekymret for alkoholens påvirkning på leveren.

Ved blodig oppkast, svart avføring, uttalt forvirring, problemer med å holde seg våken eller rask forverring av allmenntilstanden skal du ringe 113.

Hvor mye alkohol er for mye?

Det finnes ingen vitenskapelig fastsatt nedre grense for alkoholinntak som er helt uten helserisiko. Risikoen øker med hvor mye og hvor ofte man drikker, og det er generelt bedre for helsen å drikke mindre. Helsenorge: Alkohol og helse

Én alkoholenhet tilsvarer omtrent 12 gram ren alkohol. Enhetene gjør det enklere å anslå alkoholinntaket, men representerer ikke en grense for risikofritt forbruk.

Drikke

Mengde

Omtrent antall enheter

Øl, 4,5 %

33 cl

1 enhet

Vin, 12 %

12,5 cl

1 enhet

Brennevin, 40 %

4 cl

1 enhet

Mengden alkohol kan variere betydelig med alkoholprosent, glassstørrelse og hvor mye som faktisk skjenkes.

Ved påvist skrumplever anbefales avholdenhet. Også ved annen leversykdom bør alkoholinntaket vurderes individuelt sammen med lege.

Alkohol og medisiner

Alkohol kan endre effekten eller bivirkningene av enkelte legemidler. Risikoen avhenger av hvilket legemiddel som brukes, dosen, alkoholinntaket og personens helsetilstand.

Alkohol kan blant annet:

  • Forsterke tretthet og redusert reaksjonsevne ved bruk av beroligende eller smertestillende medisiner
  • Påvirke blodsukkeret ved bruk av enkelte diabetesmedisiner
  • Øke risikoen for blødning sammen med enkelte blodfortynnende legemidler
  • Øke belastningen på leveren ved bruk av enkelte medisiner
  • Gi ubehagelige reaksjoner sammen med bestemte antibiotika

Det er ikke riktig at alkohol må unngås ved alle antibiotikakurer, men enkelte antibiotika skal ikke kombineres med alkohol. Les pakningsvedlegget eller spør lege eller apotek dersom du er usikker.

Bruker du faste medisiner eller har kjent leversykdom, bør du få individuell rådgivning før du drikker alkohol.

Alkohol, hjernen og demens

Langvarig høyt alkoholinntak kan skade hjernen og nervesystemet. Det er forbundet med økt risiko for hukommelsesproblemer, kognitiv svikt og enkelte former for demens.

Høyt forbruk kan også føre til mangel på tiamin, eller vitamin B1. Alvorlig tiaminmangel kan gi Wernickes encefalopati og Korsakoffs syndrom, som kan føre til betydelig og noen ganger varig hukommelsessvikt.

Demens har mange mulige årsaker. Alkohol bør derfor betraktes som én av flere påvirkbare risikofaktorer.

Hvordan undersøkes leveren?

Utredningen av mulig alkoholrelatert leversykdom bygger vanligvis på flere opplysninger og undersøkelser.

Samtale og klinisk undersøkelse

Legen kan spørre om mengde, hyppighet og varighet av alkoholinntaket, i tillegg til symptomer, medisiner og andre risikofaktorer.

Det er viktig å oppgi alkoholinntaket så nøyaktig som mulig. Opplysningene brukes for å velge riktige undersøkelser og gi relevant hjelp.

Blodprøver

Aktuelle blodprøver kan blant annet omfatte:

  • ALAT og ASAT
  • GT og ALP
  • Bilirubin
  • Albumin
  • INR
  • Blodplater

Noen prøver viser tegn til irritasjon eller skade i leveren, mens andre sier mer om leverens funksjon. Normale blodprøver utelukker ikke alltid fettlever eller fibrose.

Blodprøver kan også brukes i beregningsmodeller, som FIB-4, for å anslå risikoen for betydelig fibrose.

Ultralyd av leveren

Ultralyd er en skånsom undersøkelse som bruker lydbølger og ikke innebærer ioniserende stråling. Undersøkelsen kan gi informasjon om leverens størrelse, struktur og omkringliggende organer.

Ultralyd kan blant annet vise:

  • Tegn til fettlever
  • Leverens størrelse og form
  • Ujevn eller knudrete leveroverflate
  • Fokale leverforandringer
  • Galleblære og galleveier
  • Væske i bukhulen
  • Forstørret milt
  • Enkelte tegn på langtkommen leversykdom eller portal hypertensjon

Ultralydfunn kan ikke alene avgjøre om fettlever skyldes alkohol, overvekt, diabetes eller andre årsaker. Funnene må vurderes sammen med sykehistorie og blodprøver.

Hva kan ultralyd ikke vise?

Ultralyd har flere begrensninger:

  • Tidlig fibrose kan være usynlig.
  • Ultralyd kan ikke alene fastslå graden av fibrose.
  • En normal undersøkelse utelukker ikke all leversykdom.
  • Undersøkelsen kan ikke alene diagnostisere alkoholrelatert hepatitt.
  • Bildekvaliteten kan påvirkes av blant annet kroppsbygning og luft i tarmen.

Ved mistanke om fibrose kan det være aktuelt med elastografi eller FibroScan, som måler leverens stivhet. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig med CT, MR, leverbiopsi eller vurdering hos spesialist.

Forberedelse til ultralyd av leveren

Du bør vanligvis faste i tre til fire timer før undersøkelsen. Det reduserer mengden luft i mage-tarmkanalen og gir bedre forhold for vurdering av leveren, galleblæren og galleveiene.

Du kan som regel ta nødvendige medisiner med litt vann, med mindre du har fått andre instrukser.

 

Alkohol og leverskade ultralyd

Hva kan ultralyd ikke vise?

Det er viktig å ha realistiske forventninger til ultralyd.

En normal ultralydundersøkelse betyr ikke nødvendigvis at alle mulige årsaker til blod i urinen er utelukket.

Ultralyd kan for eksempel ha begrensninger når det gjelder:

  • svært små forandringer
  • enkelte typer urinstein
  • detaljer i urinlederne
  • tidlige eller små forandringer i blæren
  • enkelte former for sykdom som krever direkte undersøkelse eller annen bildediagnostikk

Hvis legen fortsatt mistenker en sykdom etter en normal ultralyd, kan det derfor være nødvendig med CT, cystoskopi, urinprøver eller andre undersøkelser.

Ultralyd er med andre ord et nyttig diagnostisk verktøy, men ikke nødvendigvis den eneste undersøkelsen som trengs ved hematuri.

Oppsummering

Høyt eller langvarig alkoholinntak kan føre til fettlever, betennelse, fibrose og skrumplever. Tidlige forandringer gir ofte ingen tydelige symptomer, og normale blodprøver utelukker ikke nødvendigvis leversykdom.

Ultralyd kan vise fettlever og enkelte strukturelle forandringer, men kan ikke alene fastslå graden av fibrose eller utelukke tidlig leversykdom. Resultatet bør vurderes sammen med sykehistorie, blodprøver og eventuelt elastografi eller andre undersøkelser.

Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Ved symptomer, kjent leversykdom eller bekymring for eget alkoholforbruk bør du kontakte fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

 

Er du blitt anbefalt å undersøke leveren, eller har du fått unormale leverprøver? Trygg Helseklinikk ved Bryn Senter i Oslo tilbyr ultralyd av leveren utført av spesialist i radiologi. Undersøkelsen kan inngå som en del av en samlet medisinsk vurdering, men erstatter ikke blodprøver eller akutt legehjelp.

Bestill en avtale

Ofte stilte spørsmål om alkohol og leveren

Hvordan påvirker alkohol leveren?

Alkohol brytes hovedsakelig ned i leveren. Høyt eller langvarig inntak kan føre til fettlever, betennelse, fibrose og etter hvert skrumplever.

Fettlever gir ofte ingen symptomer. Noen kan oppleve tretthet eller ubehag under høyre ribbeinsbue. Tilstanden oppdages ofte gjennom blodprøver eller bildediagnostikk.

Ja. Normale blodprøver utelukker ikke nødvendigvis fettlever eller fibrose. Resultatene må vurderes sammen med risikofaktorer og eventuelle andre undersøkelser.

Ja, ultralyd kan påvise fettlever.

Ultralyd kan vise strukturelle tegn som gir mistanke om skrumplever, for eksempel ujevn leveroverflate, forstørret milt eller væske i bukhulen. Diagnosen kan ikke alltid stilles eller utelukkes med ultralyd alene.

Nei. Vanlig ultralyd kan ikke måle graden av fibrose pålitelig. Ved behov kan undersøkelsen suppleres med elastografi, blodbaserte risikoberegninger eller andre undersøkelser. Elastografi utføres primært på sykehuset.

Det finnes ingen fastsatt mengde alkohol som er helt uten helserisiko. Risikoen øker med mengde og hyppighet, og mindre alkohol innebærer generelt lavere risiko.

Det avhenger av hvilket antibiotikum du bruker. Enkelte typer skal ikke kombineres med alkohol, mens andre ikke har den samme interaksjonen. Følg pakningsvedlegget og rådene fra lege eller apotek.