En ny kul, inndragning i huden eller forandring ved brystvorten kan skape stor uro. Heldigvis skyldes de fleste brystforandringer ikke kreft. Det er likevel ikke mulig å fastslå årsaken bare ved å kjenne på brystet eller sammenligne med bilder på internett.
Nye eller vedvarende forandringer bør derfor vurderes av lege. Ved behov gjennomføres videre utredning med mammografi, ultralyd og eventuelt vevsprøve.
Her får du en oversikt over symptomer du bør være oppmerksom på, vanlige godartede funn, ulike former for brystkreft og hva som skjer dersom en forandring må undersøkes nærmere.
En forandring er ikke det samme som kreft
Brystvevet består av kjertelvev, bindevev og fettvev. Sammensetningen påvirkes blant annet av alder, menstruasjonssyklus, graviditet og hormonelle endringer. Derfor kan brystene både kjennes og se forskjellige ut gjennom livet.
De fleste kuler i brystet har en godartet forklaring. Vanlige årsaker er:
- Cyster, som er væskefylte hulrom
- Fibroadenomer, som er godartede knuter av kjertel- og bindevev
- Hormonelle og syklusavhengige forandringer
- Fettvevsforandringer etter skade eller kirurgi
- Betennelse eller infeksjon
- Normalt kjertelvev som oppleves som knudrete
Cyster og fibroadenomer er særlig vanlige hos yngre kvinner. En kul som viser seg å være en enkel cyste eller et typisk fibroadenom, trenger ofte ingen behandling. Legen vurderer likevel om funnet bør kontrolleres eller undersøkes videre.
Selv om de fleste brystkuler er godartede, kan man ikke alltid avgjøre dette ved å kjenne på kulen. Nye eller vedvarende funn bør derfor undersøkes.
Disse tegnene bør tas på alvor
Brystkreft kan gi forskjellige symptomer. Det vanligste er en ny kul eller fortykkelse i brystet, men også andre forandringer kan være viktige.
Kontakt lege dersom du oppdager:
- En ny kul eller fortykkelse i brystet
- En kul eller hevelse i armhulen
- Inndragning, grop eller søkk i huden
- Fortykket hud eller såkalt appelsinhud
- Ny rødhet eller utslettlignende forandring
- Et sår på brystet eller brystvorten som ikke gror
- En brystvorte som nylig har trukket seg innover
- Endret retning eller form på brystvorten
- Spontan væske fra én brystvorte, særlig dersom den er blodig eller klar
- En tydelig og vedvarende endring i brystets form eller størrelse
Ingen av disse symptomene betyr automatisk at du har brystkreft. De kan også forekomme ved godartede tilstander. Nye eller vedvarende symptomer bør likevel vurderes av lege. Kreftforeningen: Brystkreft
Er smerter i brystet et tegn på kreft?
Brystsmerter er vanlig og skyldes sjelden brystkreft når de opptrer alene. Hos yngre kvinner er smertene ofte knyttet til menstruasjonssyklusen, hormonelle svingninger eller muskel- og skjelettplager.
Nyoppståtte og vedvarende smerter bør vurderes, særlig etter overgangsalderen eller dersom det samtidig finnes en kul, hudforandring eller annen tydelig endring.
Bilder på nettet kan ikke stille diagnosen
Mange søker etter bilder av brystkreft for å sammenligne med egne symptomer. Det kan imidlertid gi både unødvendig uro og falsk trygghet.
Brystkreft har ikke ett bestemt utseende. Noen svulster gir en synlig hudforandring, mens andre bare kan kjennes som en kul eller oppdages ved bildediagnostikk. Godartede tilstander kan dessuten ligne på kreft.
Bilder på nettet kan derfor ikke erstatte en medisinsk vurdering. Det samme gjelder egenundersøkelse: Det er nyttig å kjenne hvordan brystene vanligvis føles, men man kan ikke stille diagnosen selv.
Hvem har høyere risiko for brystkreft?
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Risikoen øker med alderen, og de fleste som får sykdommen, er over 50 år. Brystkreft kan også forekomme hos yngre kvinner og, i sjeldne tilfeller, hos menn.
Faktorer som kan øke risikoen, er blant annet:
- Høyere alder
- Brystkreft eller eggstokkreft hos nære slektninger
- Arvelige genforandringer, for eksempel i BRCA1, BRCA2 eller PALB2
- Tidligere brystkreft eller enkelte forstadier
- Høy tetthet i brystvevet
- Tidligere strålebehandling mot brystkassen
- Langvarig bruk av enkelte typer hormonbehandling etter overgangsalderen
- Alkohol, overvekt etter overgangsalderen og fysisk inaktivitet
Arvelige forhold forklarer bare en mindre andel av alle brystkrefttilfeller. De fleste som får brystkreft, har ingen kjent arvelig genforandring.
Snakk med fastlegen dersom flere nære slektninger har hatt brystkreft eller eggstokkreft, særlig dersom sykdommen oppsto i ung alder. Legen kan vurdere om genetisk veiledning er aktuelt.
Å ha én eller flere risikofaktorer betyr ikke at man nødvendigvis vil utvikle brystkreft. Samtidig kan sykdommen oppstå hos personer uten kjente risikofaktorer.
Brystkreft er flere forskjellige sykdommer
Brystkreft er ikke én ensartet sykdom. Svulstene kan ha ulike biologiske egenskaper, vokse med forskjellig hastighet og reagere på forskjellige behandlinger.
Undertypen bestemmes først etter analyse av en vevsprøve.
Hormonreseptorpositiv brystkreft
Ved hormonreseptorpositiv brystkreft har kreftcellene reseptorer for østrogen og eventuelt progesteron. Hormonene kan stimulere kreftcellene til å vokse.
Denne typen kan ofte behandles med hormonblokkerende legemidler som reduserer hormonpåvirkningen på svulsten.
HER2-positiv brystkreft
Noen brystkreftceller har økt mengde av proteinet HER2. Disse svulstene kan vokse raskere, men det finnes målrettede legemidler som virker mot HER2.
Trippel negativ brystkreft
Trippel negativ brystkreft mangler reseptorer for østrogen, progesteron og HER2. Hormonbehandling og HER2-rettet behandling har derfor ikke effekt.
Cellegift står ofte sentralt i behandlingen, og hos enkelte kan også immunterapi eller andre målrettede behandlinger være aktuelle.
Hva menes med aggressiv brystkreft?
«Aggressiv brystkreft» er ikke én bestemt diagnose. Uttrykket brukes gjerne om svulster som vokser raskt eller har egenskaper forbundet med høyere risiko for spredning eller tilbakefall.
Hvor aggressiv sykdommen vurderes å være, avhenger blant annet av:
- Kreftcellenes histologiske grad
- Hvor raskt cellene deler seg
- Hormonreseptorstatus
- HER2-status
- Svulstens størrelse
- Eventuell spredning til lymfeknuter eller andre organer
En mer aggressiv undertype betyr ikke at utfallet er bestemt på forhånd. Slike svulster kan også være følsomme for effektiv medikamentell behandling.
Fra usikker kul til sikker diagnose
Utredningen starter vanligvis med en samtale og klinisk undersøkelse. Legen ser på og kjenner på begge brystene, armhulene og områdene rundt kragebeina.
Dersom funnet ikke kan avklares klinisk, er neste steg ofte henvisning til et brystdiagnostisk senter. Helsedirektoratet anbefaler at pasienter med uavklarte kuler eller andre symptomer fra brystet henvises til et senter som kan tilby fullverdig brystdiagnostikk. Helsedirektoratet: Utredning ved mistanke om brystkreft
Tre brikker gir sikrere svar
Utredning ved mistanke om brystkreft bygger ofte på såkalt trippeldiagnostikk:
- Klinisk undersøkelse
- Mammografi og/eller ultralyd
- Vevsprøve ved behov
Metodene utfyller hverandre. Valg av undersøkelser tilpasses blant annet alder, symptomer og kliniske funn.
Mammografi viser hele brystet
Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Den kan vise svulster, arkitekturforstyrrelser og små forkalkninger som ikke nødvendigvis kan kjennes eller sees med ultralyd.
Mammografi brukes både ved utredning av symptomer og i det offentlige Mammografiprogrammet.
Diagnostisk mammografi må ikke forveksles med mammografiscreening. Screening tilbys symptomfrie kvinner i bestemte aldersgrupper, mens diagnostisk mammografi utføres på grunn av symptomer eller et konkret funn.
Ultralyd ser nærmere på et konkret område
Ultralyd bruker lydbølger og innebærer ikke røntgenstråling. Undersøkelsen kan gi detaljert informasjon om en kul eller et avgrenset område i brystet.
Ultralyd kan blant annet bidra til å:
- Skille en væskefylt cyste fra en solid kul
- Beskrive kulens form, avgrensning og indre struktur
- Undersøke et område som kjennes annerledes
- Vurdere lymfeknuter i armhulen
- Veilede en eventuell vevsprøve
Ultralyd er særlig nyttig hos yngre kvinner, som ofte har tett kjertelvev, og som supplement til mammografi ved et konkret funn.
Hva ultralyd ikke kan avgjøre alene
En ultralydundersøkelse kan gi viktig informasjon, men har klare begrensninger:
- Ultralyd erstatter ikke mammografi når mammografi er medisinsk indisert.
- Enkelte former for brystkreft kan være vanskelige å oppdage med ultralyd.
- Mikroforkalkninger vurderes bedre med mammografi.
- En normal ultralyd utelukker ikke all brystkreft.
- Et mistenkelig ultralydfunn kan ikke diagnostiseres sikkert som kreft uten vevsprøve.
- Et klinisk mistenkelig funn må utredes videre selv om ultralyden ikke viser en tydelig forklaring.
Dette er grunnen til at brystdiagnostikk ofte kombinerer flere metoder. Ved et uavklart eller mistenkelig funn skal videre vurdering ikke forsinkes av en tilsynelatende normal enkeltundersøkelse.
Når er vevsprøve nødvendig?
Dersom bildene viser en uavklart eller mistenkelig forandring, kan det tas en vevsprøve, også kalt biopsi. Prøven undersøkes i mikroskop av en patolog.
Vevsprøven kan avklare:
- Om forandringen er godartet eller ondartet
- Hvilken type brystkreft det eventuelt dreier seg om
- Kreftcellenes grad
- Hormonreseptorstatus
- HER2-status
- Andre egenskaper som kan påvirke behandlingen
Ultralyd og mammografi kan gi mistanke om brystkreft, men den endelige diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av vevsprøven.
Hvis brystkreft blir påvist
Behandlingen tilpasses sykdommens utbredelse, biologiske egenskaper og pasientens helsetilstand. Planen utarbeides vanligvis av et tverrfaglig team.
Aktuelle behandlingsformer kan være:
- Brystbevarende kirurgi
- Fjerning av hele brystet, også kalt mastektomi
- Strålebehandling
- Cellegift
- Hormonblokkerende behandling
- HER2-rettet behandling
- Immunterapi
- Andre målrettede legemidler
Behandlingsformene kombineres på forskjellige måter. Noen får medikamentell behandling før operasjonen for å redusere svulstens størrelse, mens andre opereres først.
Trygg Helseklinikk behandler ikke brystkreft. Dersom en undersøkelse gir mistanke om kreft eller viser et funn som må avklares videre, henvises pasienten til brystdiagnostisk senter eller annen relevant del av spesialisthelsetjenesten.
Prognosen avgjøres ikke av ett enkelt funn
Utsiktene ved brystkreft har blitt betydelig bedre gjennom tidligere diagnostikk og mer presis behandling. Prognosen varierer likevel fra person til person.
Blant faktorene som har betydning, er:
- Sykdommens stadium ved diagnosen
- Svulstens størrelse
- Spredning til lymfeknuter eller andre organer
- Kreftcellenes biologiske egenskaper
- Respons på behandlingen
- Alder og generell helsetilstand
Statistikk beskriver store grupper og kan ikke forutsi forløpet for ett enkelt menneske. En individuell vurdering må gjøres av legen som kjenner undersøkelsesfunnene og behandlingsforløpet.
Det viktigste å ta med seg
De fleste kuler og andre forandringer i brystet er godartede. En ny eller vedvarende forandring bør likevel undersøkes, fordi det ikke er mulig å skille sikkert mellom godartede og ondartede funn ved egenundersøkelse alene.
Ultralyd kan gi verdifull informasjon om en kul og om lymfeknutene i armhulen, men undersøkelsen erstatter ikke mammografi eller vevsprøve når dette er nødvendig. Ved mistanke om brystkreft er samlet brystdiagnostikk avgjørende.
Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
Har du oppdaget en kul eller annen forandring i brystet? Trygg Helseklinikk ved Bryn Senter i Oslo tilbyr diagnostisk ultralyd av bryst og armhuler utført av spesialist i radiologi. Dersom funnet krever mammografi, vevsprøve eller full brystdiagnostisk utredning, blir du anbefalt eller henvist videre til riktig instans.
Ofte stilte spørsmål om brystforandringer og brystkreft
Er de fleste kuler i brystet kreft?
Nei. De fleste brystkuler er godartede, for eksempel cyster eller fibroadenomer. En ny eller vedvarende kul bør likevel undersøkes fordi man ikke alltid kan avgjøre årsaken ved å kjenne på den.
Hvordan kjennes en kul med brystkreft ut?
En ondartet kul kan være hard, uregelmessig eller lite bevegelig, men det finnes ingen sikker regel. Kreftkuler kan også kjennes glatte eller bevegelige, mens godartede kuler kan kjennes harde. Hvordan kulen føles, er derfor ikke nok til å stille en diagnose.
Kan en vond kul være brystkreft?
Ja, men smerte betyr ikke nødvendigvis kreft. De fleste smertefulle brystforandringer har en godartet årsak. En ny kul bør vurderes uavhengig av om den er smertefull.
Kan ultralyd avkrefte brystkreft?
Ultralyd kan i mange tilfeller vise en tydelig godartet forklaring, som en enkel cyste. En normal ultralyd kan likevel ikke utelukke alle former for brystkreft. Behovet for mammografi, vevsprøve eller annen oppfølging avgjøres ut fra alder, symptomer og samlet vurdering.
Hva er forskjellen på en cyste og et fibroadenom?
En cyste er et væskefylt hulrom. Et fibroadenom er en solid, godartet knute som består av kjertel- og bindevev. Ultralyd kan ofte skille mellom disse.
Må alle brystkuler tas biopsi av?
Nei. Tydelig godartede funn trenger ofte ikke vevsprøve. Biopsi er aktuelt når funnet er uavklart eller har egenskaper som gjør at det må undersøkes nærmere.
Bør menn få en kul i brystet undersøkt?
Ja. Brystkreft hos menn er sjeldent, men en ny kul, forandring ved brystvorten eller hevelse i armhulen bør vurderes av lege.
Er trippel negativ brystkreft alltid arvelig?
Nei. Trippel negativ brystkreft er ikke alltid arvelig, men kan i enkelte tilfeller være forbundet med arvelige genforandringer, særlig BRCA1. Behandlende lege vurderer om genetisk veiledning og testing er aktuelt.
