Et abdominalt aortaaneurisme, forkortet AAA, er en utvidelse av hovedpulsåren i magen. Tilstanden utvikler seg vanligvis langsomt og gir ofte ingen symptomer. Den oppdages derfor gjerne tilfeldig ved ultralyd, CT eller andre undersøkelser av magen.
Små aneurismer følges som regel med regelmessige bildeundersøkelser. Ved større aneurismer, rask vekst eller symptomer kan det være nødvendig med vurdering hos karkirurg.
Plutselige, sterke smerter i magen eller ryggen, særlig sammen med svimmelhet, kaldsvette eller besvimelse, kan være tegn på lekkasje eller brist. Da skal du ringe 113 umiddelbart.
Hva er et aortaaneurisme?
Aorta, også kalt hovedpulsåren, er kroppens største blodåre. Den fører oksygenrikt blod fra hjertet gjennom brystkassen og magen før den deler seg i bekkenet og fortsetter mot beina.
Et aneurisme er en permanent utvidelse av en blodåre. Når utvidelsen sitter i delen av aorta som går gjennom magen, kalles den et abdominalt aortaaneurisme.
Et abdominalt aortaaneurisme defineres vanligvis som en maksimal diameter på minst 3,0 centimeter. Normal størrelse varierer blant annet med alder, kjønn og kroppsstørrelse, og måleresultatet må derfor vurderes i klinisk sammenheng.
Abdominalt og thorakalt aortaaneurisme
Aortaaneurismer deles inn etter hvor utvidelsen sitter:
- Abdominalt aortaaneurisme: Utvidelsen sitter i hovedpulsåren i magen. Dette er den vanligste formen og kan undersøkes med ultralyd.
- Thorakalt aortaaneurisme: Utvidelsen sitter i den delen av hovedpulsåren som går gjennom brystkassen. Denne delen av aorta vurderes vanligvis med ekkokardiografi, CT-angiografi eller MR-angiografi.
Et aneurisme kan også strekke seg over både bryst- og bukdelen av aorta. Vanlig ultralyd av magen kan ikke kartlegge hele aorta i brystkassen.
Egenskap | Abdominalt aortaaneurisme | Thorakalt aortaaneurisme |
Plassering | Hovedpulsåren i magen | Hovedpulsåren i brystkassen |
Vanlig førsteundersøkelse | Ultralyd av bukaorta | Ekkokardiografi, CT eller MR |
Vanlige risikofaktorer | Alder, røyking, mannlig kjønn og arvelighet | Høyt blodtrykk, arvelige tilstander, klaffesykdom og alder |
Typisk forløp | Ofte uten symptomer | Ofte uten symptomer |
Denne artikkelen handler hovedsakelig om abdominalt aortaaneurisme, fordi det er denne delen av hovedpulsåren som kan undersøkes med ultralyd av magen.
Symptomer på abdominalt aortaaneurisme
De fleste abdominale aortaaneurismer gir ingen symptomer. Tilstanden kan utvikle seg over flere år uten at personen merker noe.
Når symptomer forekommer, kan de blant annet være:
- En pulserende følelse i magen
- Vedvarende eller dype smerter i magen
- Smerter i korsryggen eller siden
- Smerter som stråler mot lysken eller beina
Slike symptomer kan også skyldes mange andre og vanligere tilstander. En pulserende følelse i magen betyr derfor ikke nødvendigvis at det foreligger et aneurisme, særlig hos slanke personer der normal aortapuls kan være lett å kjenne.
Nye smerter hos en person som allerede har fått påvist et aortaaneurisme, bør vurderes raskt.
Symptomer på lekkasje eller brist
Dersom et aortaaneurisme brister, oppstår det en alvorlig indre blødning. Dette er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling.
Mulige faresignaler er:
- Plutselige og sterke smerter i magen, ryggen eller siden
- Svimmelhet eller besvimelse
- Kaldsvette
- Blek og klam hud
- Rask puls
- Pustevansker
- Uttalt svakhet eller redusert bevissthet
Ikke alle får samtlige symptomer. Ved mistanke om lekkasje eller brist skal du ringe 113 umiddelbart. Du skal ikke vente på en ordinær legetime eller privat ultralydundersøkelse.
Hva øker risikoen for abdominalt aortaaneurisme?
Utviklingen av et abdominalt aortaaneurisme påvirkes av flere faktorer.
De viktigste risikofaktorene er:
- Røyking: Den sterkeste påvirkbare risikofaktoren. Risikoen øker med samlet tobakksbelastning.
- Alder: Tilstanden forekommer særlig hos personer over 65 år.
- Mannlig kjønn: Abdominalt aortaaneurisme er betydelig vanligere hos menn.
- Arvelig belastning: Risikoen er høyere dersom foreldre, søsken eller barn har hatt aortaaneurisme.
- Høyt blodtrykk: Øker belastningen på åreveggen og den generelle hjerte- og karrisikoen.
- Annen hjerte- og karsykdom: Aneurisme forekommer oftere hos personer med aterosklerose eller sykdom i andre blodårer.
- Høyt kolesterol: Bidrar til samlet hjerte- og karrisiko.
- Tidligere aneurisme: Aneurisme i andre deler av kroppen kan være forbundet med økt risiko.
Kvinner har lavere forekomst av abdominalt aortaaneurisme enn menn, men kan ha høyere risiko for brist ved en mindre diameter. Derfor vurderes størrelse, kjønn, vekst, symptomer og øvrig helsetilstand samlet.
Er aortaaneurisme det samme som åreforkalkning?
Nei. Aortaaneurisme og åreforkalkning er ikke det samme.
Åreforkalkning innebærer avleiringer og forandringer i arterieveggen som kan gjøre blodårene trangere og stivere. Et aneurisme er derimot en utvidelse av blodåren.
Tilstandene har flere felles risikofaktorer og kan forekomme samtidig, men et abdominalt aortaaneurisme skyldes ikke bare åreforkalkning.
Er et lite aortaaneurisme farlig?
Et lite og stabilt aneurisme har vanligvis lav risiko for brist. Risikoen øker når diameteren blir større, når aneurismet vokser raskt eller dersom det gir symptomer.
Oppfølgingen tilpasses derfor blant annet:
- Maksimal diameter
- Endring siden forrige undersøkelse
- Eventuelle symptomer
- Kjønn
- Alder og øvrig helsetilstand
- Om aneurismet har en uvanlig form
- Om det finnes aneurismer i andre deler av aorta
Det er ikke mulig å vurdere risikoen ut fra diameteren alene. Et nyoppdaget aneurisme bør vurderes av lege, og videre kontroll bør skje etter en medisinsk plan.
Størrelse og videre oppfølging
Et abdominalt aortaaneurisme regnes vanligvis som stort når diameteren er:
- Over 5,5 centimeter hos menn
- Over 5,0 centimeter hos kvinner
Dette er ikke absolutte operasjonsgrenser for alle. Karkirurgen vurderer blant annet størrelse, veksthastighet, symptomer, anatomi, operasjonsrisiko og forventet helsegevinst før behandling anbefales. Helsenorge: Abdominalt aortaaneurisme
Små aneurismer følges ofte med ultralyd. Kontrollintervallet kan variere fra flere år ved de minste utvidelsene til hver sjette eller tolvte måned når aneurismet nærmer seg størrelsen der behandling kan bli aktuelt.
Det er viktig at målingene utføres med en mest mulig lik og standardisert metode ved hver kontroll. Små forskjeller mellom undersøkelser kan skyldes måleteknikk og betyr ikke nødvendigvis at aneurismet faktisk har vokst.
Screening for abdominalt aortaaneurisme
Fordi abdominalt aortaaneurisme vanligvis ikke gir symptomer før en eventuell komplikasjon, brukes ultralyd til målrettet undersøkelse av personer med økt risiko.
I flere land tilbys engangsundersøkelse til menn i en bestemt aldersgruppe, vanligvis rundt 65 år. Norge har ikke hatt et landsdekkende screeningprogram for hele befolkningen.
Behovet for undersøkelse kan være særlig relevant ved:
- Tidligere eller nåværende røyking
- Førstegradsslektning med aortaaneurisme
- Mannlig kjønn og høyere alder
- Kjent aneurisme i en annen blodåre
- Klinisk mistanke om utvidet bukaorta
Rutinemessig ultralyd av alle voksne er ikke nødvendigvis hensiktsmessig. Behovet bør vurderes individuelt ut fra alder og samlet risikoprofil.
Hvordan diagnostiseres abdominalt aortaaneurisme?
Tilstanden påvises ved bildediagnostikk. Ultralyd er vanligvis førstevalget for å undersøke diameteren på hovedpulsåren i magen.
Andre undersøkelser, særlig CT-angiografi, brukes ved symptomer, uklare ultralydfunn, rask vekst eller planlegging av behandling.
Ultralyd av hovedpulsåren i magen
Ultralyd av bukaorta er en rask og strålingsfri undersøkelse. Den egner seg godt til å påvise og måle abdominalt aortaaneurisme.
Under undersøkelsen ligger pasienten vanligvis på ryggen. Undersøkeren fører en ultralydprobe over magen og følger aorta fra øvre del av buken ned mot delingen til bekkenarteriene.
Ultralyd kan:
- Måle den maksimale diameteren på bukaorta
- Vise hvor utvidelsen sitter
- Kartlegge lengden på den synlige delen av aneurismet
- Vurdere om aneurismet strekker seg mot bekkenarteriene
- Påvise veggtrombe i aneurismesekken
- Undersøke blodstrømmen med doppler
- Brukes til kontroll av størrelse over tid
Diameteren måles vinkelrett på aortas lengderetning. Det er viktig å bruke samme målemetode ved senere kontroller slik at resultatene kan sammenlignes.
Hva kan ultralyd ikke vise?
Ultralyd har også begrensninger:
- Undersøkelsen viser ikke hele aorta i brystkassen.
- Tarmgass og kroppsbygning kan redusere innsynet.
- Den øverste delen av bukaorta og avgangen til enkelte sidegrener kan være vanskelig å fremstille.
- Ultralyd gir ikke alltid tilstrekkelig anatomisk informasjon før kirurgisk behandling.
- Ultralyd kan ikke alene vurdere all risiko for brist.
- En normal ultralyd av bukaorta utelukker ikke aneurisme i brystkassen.
Ved behov for detaljert kartlegging brukes vanligvis CT-angiografi eller MR-angiografi.
Forberedelse til ultralyd av bukaorta
Tarmgass kan gjøre det vanskeligere å fremstille hovedpulsåren. Før en planlagt undersøkelse av bukaorta bør du derfor vanligvis faste i 3–4 timer.
Du kan lese mer på siden om forberedelse til ultralyd.
CT- og MR-angiografi
CT-angiografi gir detaljerte tredimensjonale bilder av aorta og blodårene som går ut fra den. Undersøkelsen brukes blant annet:
- Ved mistanke om akutt komplikasjon
- Når ultralyd ikke gir tilstrekkelig oversikt
- Ved rask vekst eller symptomer
- Før kirurgisk eller endovaskulær behandling
- For å kartlegge forholdet til nyrearterier og bekkenarterier
CT-angiografi innebærer røntgenstråling og vanligvis intravenøs kontrast.
MR-angiografi kan brukes i enkelte situasjoner, særlig når man ønsker å unngå røntgenstråling eller jodholdig kontrast. Valg av undersøkelse avgjøres av behandlende lege.
Behandling av abdominalt aortaaneurisme
Behandlingen avhenger av aneurismets størrelse, vekst, symptomer, anatomi og pasientens generelle helsetilstand.
Oppfølging av mindre aneurismer
Mindre aneurismer behandles vanligvis ikke kirurgisk. Oppfølgingen kan omfatte:
- Regelmessige ultralydkontroller
- Røykeslutt
- God blodtrykkskontroll
- Vurdering av kolesterolsenkende behandling
- Behandling av diabetes og annen hjerte- og karsykdom
- Regelmessig fysisk aktivitet
- Individuelle råd om kosthold og levevaner
Legemidler kan redusere den samlede hjerte- og karrisikoen, men får vanligvis ikke et etablert aneurisme til å forsvinne.
Røykeslutt er særlig viktig fordi fortsatt røyking er forbundet med raskere vekst og høyere risiko for komplikasjoner.
Når vurderes operasjon?
Karkirurgisk behandling kan være aktuelt når:
- Aneurismet har nådd en størrelse der risikoen ved videre observasjon vurderes som høy
- Det vokser raskt
- Det gir nye eller vedvarende symptomer
- Formen eller anatomien gir grunn til bekymring
- Det foreligger lekkasje eller brist
Beslutningen tas av karkirurg etter en individuell vurdering av forventet nytte og risiko.
Kirurgisk behandling
Det finnes to hovedmetoder:
Endovaskulær behandling
Ved endovaskulær aneurismereparasjon, EVAR, føres et stentgraft inn gjennom pulsårene i lysken og plasseres inne i aorta.
Stentgraftet leder blodet forbi det utvidede området og reduserer trykket mot aneurismeveggen. Metoden krever at anatomien er egnet, og pasienten må følges med bildeundersøkelser etter inngrepet.
Åpen kirurgi
Ved åpen kirurgi erstattes den utvidede delen av aorta med en kunstig blodåreprotese. Dette er et større inngrep med lengre restitusjonstid, men kan være det beste alternativet hos enkelte pasienter.
Valg mellom EVAR og åpen kirurgi avhenger blant annet av anatomi, alder, helsetilstand og forventet levetid.
Fysisk aktivitet ved aortaaneurisme
Regelmessig, moderat fysisk aktivitet er vanligvis gunstig for personer med et lite eller stabilt abdominalt aortaaneurisme.
Aktiviteter som ofte kan være aktuelle, er:
- Gåturer
- Rolig sykling
- Svømming
- Lett til moderat styrketrening
- Annen aktivitet med jevn belastning
Svært tunge løft, maksimal styrketrening og langvarig pusteholding kan gi kraftige, kortvarige blodtrykksstigninger. Personer med kjent aneurisme bør derfor få individuelle råd fra behandlende lege eller karkirurg, særlig ved større aneurismer eller krevende trening.
Det er ikke nødvendig å unngå all fysisk aktivitet. Inaktivitet kan øke den generelle hjerte- og karrisikoen.
Oppsummering
Et abdominalt aortaaneurisme er en permanent utvidelse av hovedpulsåren i magen. Tilstanden utvikler seg vanligvis uten symptomer og oppdages ofte tilfeldig eller ved målrettet ultralydundersøkelse.
Røyking, høy alder, mannlig kjønn og arvelig belastning er blant de viktigste risikofaktorene. Et lite og stabilt aneurisme følges vanligvis med ultralyd, mens større, raskt voksende eller symptomgivende aneurismer vurderes av karkirurg.
Ultralyd er en strålingsfri og velegnet metode for å måle bukaorta. Undersøkelsen viser imidlertid ikke hele aorta i brystkassen og kan ikke alene gi den detaljerte anatomiske kartleggingen som kreves før behandling.
Plutselige, sterke smerter i magen eller ryggen, særlig sammen med svimmelhet, kaldsvette eller besvimelse, kan være tegn på lekkasje eller brist. Ring 113 umiddelbart.
Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling.
Referanser
Har du økt risiko for abdominalt aortaaneurisme, eller har legen anbefalt undersøkelse av hovedpulsåren i magen? Trygg Helseklinikk i Oslo tilbyr ultralyd av bukaorta utført av spesialist i radiologi. Undersøkelsen er beregnet på planlagt kartlegging og erstatter ikke akutt vurdering ved nye eller sterke smerter.
Ofte stilte spørsmål om aortaaneurisme
Hva er de vanligste symptomene på aortaaneurisme?
De fleste abdominale aortaaneurismer gir ingen symptomer. Enkelte kan få en pulserende følelse i magen eller vedvarende smerter i magen, siden eller ryggen.
Kan man kjenne et aortaaneurisme i magen?
En stor bukaorta kan noen ganger kjennes som en pulserende kul. Hos slanke personer kan man imidlertid også kjenne normal puls i aorta. Palpasjon alene kan derfor verken bekrefte eller utelukke aneurisme.
Er aortaaneurisme arvelig?
Arvelighet spiller en viktig rolle. Risikoen er høyere dersom en forelder, et søsken eller et barn har hatt abdominalt aortaaneurisme.
Kan et aortaaneurisme krympe?
Et etablert aneurisme går vanligvis ikke tilbake av seg selv. Diameteren kan være stabil over tid, men følges for å oppdage eventuell vekst. Små forskjeller mellom målinger kan også skyldes variasjon i måleteknikk.
Kan medisiner fjerne et aneurisme?
Nei. Det finnes ingen medisin som fjerner et etablert aortaaneurisme. Behandling av blodtrykk, kolesterol og andre risikofaktorer er likevel viktig for den samlede hjerte- og karhelsen.
Hvordan måles størrelsen?
Størrelsen måles med ultralyd, CT eller MR. Ved ultralyd registreres den maksimale diameteren vinkelrett på aortas lengderetning. Målemetoden bør være konsekvent ved senere kontroller.
Kan ultralyd vise aortaaneurisme i brystkassen?
Nei. En vanlig ultralydundersøkelse av magen viser bukaorta, men ikke hele aorta i brystkassen. Thorakale aneurismer vurderes vanligvis med ekkokardiografi, CT eller MR.
Hvor ofte bør et aneurisme kontrolleres?
Kontrollintervallet avhenger først og fremst av diameter, vekst og individuelle risikofaktorer. Små aneurismer kan kontrolleres med flere års mellomrom, mens større aneurismer følges oftere. Kontrollplanen bør fastsettes av lege.
Trenger jeg henvisning til ultralyd av bukaorta?
Du trenger ikke henvisning for å bestille ultralyd av bukaorta ved Trygg Helseklinikk. Dersom undersøkelsen viser et aneurisme, anbefales videre oppfølging gjennom fastlege og eventuelt karkirurgisk avdeling.
Ved akutte smerter eller mistanke om lekkasje skal du ringe 113 og ikke vente på en privat ultralydundersøkelse.
