Gallestein er faste avleiringer som dannes i galleblæren, vanligvis av kolesterol eller pigmentstoffer i gallen. Mange har gallestein uten å merke det og trenger ingen behandling.
Plager oppstår gjerne når en stein blokkerer utløpet fra galleblæren eller en gallegang. Dette kan gi plutselige og sterke smerter øverst i magen, ofte under høyre ribbeinsbue. Ved feber, gulsott, vedvarende smerter eller redusert allmenntilstand må lege kontaktes raskt.
Ultralyd er vanligvis den første bildediagnostiske undersøkelsen ved mistanke om gallestein. Undersøkelsen kan påvise steiner i galleblæren og se etter tegn til betennelse eller hindret galleflyt.
Hva er gallestein?
Galleblæren er et lite, pæreformet organ som ligger under leveren i øvre høyre del av magen. Den lagrer og konsentrerer galle, en fordøyelsesvæske som produseres i leveren og bidrar til nedbrytning og opptak av fett i tarmen.
Når vi spiser, trekker galleblæren seg sammen og tømmer galle gjennom gallegangene og ut i tynntarmen.
Gallestein dannes når stoffer i gallen krystalliserer seg og gradvis utvikler seg til faste steiner. De kan variere fra små partikler og galleslam til steiner på flere centimeter.
Ulike typer gallestein
De vanligste typene er:
- Kolesterolsteiner: Den vanligste typen. De dannes når balansen mellom kolesterol, gallesalter og andre stoffer i gallen endres.
- Pigmentsteiner: Består hovedsakelig av bilirubinforbindelser og forekommer blant annet hyppigere ved enkelte blod-, lever- og gallesykdommer.
Man kan ha én stor stein, flere mindre steiner eller mange små steiner i galleblæren.
Hvorfor gir gallestein smerter?
De fleste med gallestein har ingen symptomer. Når gallestein gir plager, er smerter det vanligste symptomet.
Et typisk gallesteinsanfall kan gi:
- Plutselige og sterke smerter under høyre ribbeinsbue
- Smerter midt i øvre del av magen
- Utstråling til ryggen eller høyre skulderblad
- Kvalme og eventuelt oppkast
- Svetting og uro
- Smerter som varer fra rundt 30 minutter til flere timer
Selv om betegnelsen gallesteinskolikk brukes, er smerten ofte jevn og vedvarende mens anfallet pågår, ikke nødvendigvis takvis eller krampeliknende.
Anfall kan oppstå etter et stort eller fettrikt måltid, men kan også komme uten tydelig sammenheng med mat. Noen får anfall om kvelden eller natten.
Oppblåsthet, sure oppstøt og diffust ubehag alene er lite spesifikke symptomer og kan ha mange andre årsaker enn gallestein.
Gallesteinsanfall eller galleblærebetennelse?
Et ukomplisert gallesteinsanfall oppstår når en stein midlertidig blokkerer utløpet fra galleblæren. Smertene går vanligvis over når steinen flytter på seg og blokkeringen oppheves.
Ved akutt galleblærebetennelse, også kalt kolecystitt, varer blokkeringen lenger og fører til betennelse i galleblæreveggen.
Egenskap | Ukomplisert gallesteinsanfall | Mulig galleblærebetennelse |
Smerter | Sterke, men avtar vanligvis innen noen timer | Vedvarende og ofte økende smerter |
Varighet | Ofte fra 30 minutter til noen timer | Gjerne mer enn 4–6 timer |
Feber | Vanligvis ikke | Kan forekomme |
Allmenntilstand | Som regel god mellom anfallene | Kan være redusert |
Ømhet | Varierende | Ofte tydelig ømhet under høyre ribbeinsbue |
Kvalme og oppkast | Kan forekomme | Vanlig |
Gulsott er ikke et typisk tegn på et enkelt gallesteinsanfall. Gul hud eller gule øyne kan tyde på at en stein hindrer galleflyten i hovedgallegangen og krever rask medisinsk vurdering.
Komplikasjoner ved gallestein
De fleste gallesteiner gir aldri komplikasjoner. Dersom en stein setter seg fast, kan det imidlertid oppstå:
- Akutt galleblærebetennelse: Ved vedvarende blokkering av utløpet fra galleblæren.
- Stein i hovedgallegangen: Kan hindre galleflyten og gi gulsott.
- Betennelse i gallegangene: Kan gi smerter, feber, frysninger og gulsott.
- Akutt bukspyttkjertelbetennelse: Kan oppstå dersom en stein blokkerer området der galle- og bukspyttkjertelgangene munner ut i tarmen.
Slike komplikasjoner må vurderes og behandles i spesialisthelsetjenesten.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege dersom du får nye eller gjentatte smerter øverst i magen, særlig hvis smertene sitter under høyre ribbeinsbue eller stråler mot ryggen eller høyre skulder.
Kontakt legevakt på 116 117 raskt dersom du får:
- Sterke smerter som ikke gir seg
- Smerter som varer mer enn noen timer
- Feber eller frysninger
- Gul hud eller gule øyne
- Mørk urin eller uvanlig lys avføring
- Gjentatte oppkast
- Uttalt ømhet i magen
- Redusert allmenntilstand
Ring 113 dersom smertene er svært sterke, du blir akutt alvorlig syk, får pustevansker, besvimer eller blir vanskelig å få kontakt med. Helsenorge anbefaler rask legevurdering ved sterke magesmerter, særlig når de ledsages av feber, gulsott eller sykdomsfølelse. Helsenorge: Gallestein
Hva øker risikoen for gallestein?
Gallestein påvirkes av både arv, alder, hormoner, kroppsvekt og enkelte sykdommer.
Risikofaktorer omfatter:
- Økende alder
- Kvinnelig kjønn
- Graviditet
- Overvekt eller fedme
- Raskt vekttap
- Arvelig belastning
- Diabetes
- Enkelte blod- og leversykdommer
- Sykdom eller kirurgi i nederste del av tynntarmen
- Langvarig faste eller redusert næringsinntak
- Enkelte legemidler
Kvinner får gallestein oftere enn menn, blant annet på grunn av hormonelle forhold. Graviditet og østrogenpåvirkning kan øke kolesterolinnholdet i gallen og redusere tømmingen av galleblæren.
Stress regnes ikke som en direkte årsak til gallestein.
Kan gallestein forebygges?
Det er ikke alltid mulig å forebygge gallestein, særlig når arvelighet, alder eller hormonelle forhold spiller en viktig rolle.
Følgende kan redusere risikoen:
- Opprettholde en stabil og sunn kroppsvekt
- Unngå svært raskt vekttap og ekstreme dietter
- Spise regelmessige og balanserte måltider
- Velge et variert kosthold med grønnsaker, frukt, fullkorn og fiber
- Begrense svært fettrike måltider dersom disse utløser plager
- Være regelmessig fysisk aktiv
Kostholdsendringer kan redusere enkelte symptomer og anfall, men fjerner ikke gallesteiner som allerede er dannet.
Hvordan diagnostiseres gallestein?
Utredningen bygger på symptomer, klinisk undersøkelse, blodprøver og bildediagnostikk.
Klinisk undersøkelse
Legen kartlegger blant annet:
- Hvor smertene sitter
- Hvordan smertene oppleves
- Hvor lenge anfallene varer
- Om smertene stråler til ryggen eller skulderen
- Om det er sammenheng med måltider
- Om du har feber, oppkast eller gulsott
- Om du har hatt liknende anfall tidligere
Magen undersøkes for ømhet, særlig under høyre ribbeinsbue.
Blodprøver
Blodprøver kan ikke direkte vise steiner i galleblæren, men kan avdekke tegn til betennelse, hindret galleflyt eller bukspyttkjertelbetennelse.
Aktuelle prøver kan være:
- CRP og hvite blodlegemer
- Bilirubin
- ALP og GT
- ALAT og ASAT
- Lipase eller amylase
Normale blodprøver utelukker ikke gallestein, særlig mellom anfallene.
Ultralyd ved mistanke om gallestein
Ultralyd er vanligvis førstevalget ved mistanke om gallestein. Undersøkelsen bruker lydbølger og innebærer ingen ioniserende stråling.
Ultralyd kan blant annet:
- Påvise gallesteiner i galleblæren
- Påvise galleslam
- Måle steinenes størrelse
- Vurdere galleblærens form og veggtykkelse
- Se etter væske rundt galleblæren
- Undersøke om gallegangene er utvidet
- Undersøke lever og nærliggende strukturer
- Påvise enkelte tegn som kan passe med betennelse
Ved en typisk gallestein ses vanligvis et lyst ekko med akustisk skygge bak steinen. Bevegelighet ved endring av pasientens stilling kan støtte diagnosen.
Hva kan ultralyd ikke vise sikkert?
Ultralyd er svært godt egnet til å påvise steiner i galleblæren, men undersøkelsen har begrensninger.
Ultralyd kan ikke alltid:
- Påvise små steiner i hovedgallegangen
- Utelukke en forbigående blokkering som allerede har gått over
- Avklare alle årsaker til smerter øverst i magen
- Vise hele gallegangen dersom tarmgass eller kroppsbygning begrenser innsynet
- Alene avgjøre om det foreligger en akutt komplikasjon
Ved mistanke om stein i hovedgallegangen eller annen komplikasjon kan det være behov for blodprøver, MRCP, endoskopisk ultralyd, CT eller ERCP i spesialisthelsetjenesten.
Ultralyd ved Trygg Helseklinikk erstatter ikke akutt vurdering ved sterke eller vedvarende smerter, feber, gulsott eller redusert allmenntilstand.
Forberedelse til ultralyd av galleblæren
For at galleblæren skal være best mulig fremstilt, bør du vanligvis faste i 3–4 timer før undersøkelsen. Du kan lese mer på siden om forberedelse til ultralyd.
Andre undersøkelser ved mistanke om gallestein
Ved uklare funn eller mistanke om komplikasjoner kan det være aktuelt med:
- MRCP: En MR-undersøkelse som gir detaljerte bilder av galleveiene og bukspyttkjertelgangen.
- Endoskopisk ultralyd: Kan påvise små steiner i hovedgallegangen.
- ERCP: En endoskopisk prosedyre som kan brukes til å fjerne steiner fra hovedgallegangen. ERCP brukes først og fremst som behandling, ikke som en vanlig innledende undersøkelse.
- CT: Kan være nyttig ved mistanke om komplikasjoner eller andre årsaker til magesmertene, men er mindre følsom enn ultralyd for enkelte gallesteiner.
Behandling av gallestein
Behandlingen avhenger av om gallesteinene gir symptomer, hvor hyppige og sterke anfallene er, og om det foreligger komplikasjoner.
Gallestein uten symptomer
Gallesteiner som oppdages tilfeldig og ikke gir symptomer, skal som hovedregel ikke behandles. Helsedirektoratets prioriteringsveileder oppgir at asymptomatisk gallestein ikke skal behandles.
Det finnes enkelte spesielle unntak som vurderes individuelt av lege eller kirurg.
Smertelindring ved gallesteinsanfall
Ved et gallesteinsanfall er smertelindring den viktigste akutte behandlingen. Hvilke legemidler som er egnet, avhenger blant annet av øvrige sykdommer, graviditet, nyrefunksjon og bruk av andre medisiner.
Sterke eller langvarige smerter bør ikke behandles hjemme uten medisinsk vurdering.
Kosthold ved gallestein
Dersom bestemte matvarer utløser anfall, kan det være nyttig å redusere disse mens man venter på videre vurdering.
Praktiske råd kan være:
- Spis mindre måltider
- Unngå svært store og fettrike måltider
- Velg et variert kosthold
- Unngå raskt vekttap
- Noter eventuelle matvarer som tydelig utløser symptomer
Det finnes ikke én bestemt gallesteinsdiett som passer for alle, og et svært fettfattig kosthold er vanligvis ikke nødvendig.
Kirurgisk fjerning av galleblæren
Ved gjentatte eller plagsomme gallesteinsanfall kan kirurgisk fjerning av galleblæren vurderes. Inngrepet kalles kolecystektomi og utføres vanligvis med kikkhullskirurgi.
Under operasjonen fjernes galleblæren sammen med steinene. Det er vanligvis ikke tilstrekkelig å fjerne bare steinene, fordi nye steiner kan dannes i en galleblære som blir liggende.
De fleste kan leve normalt uten galleblære. Gallen produseres fortsatt i leveren, men renner mer kontinuerlig ut i tarmen.
Noen kan få løsere avføring eller reagere på svært fet mat etter operasjonen, men for de fleste er slike plager milde eller forbigående.
Behandling av stein i hovedgallegangen
Steiner i hovedgallegangen kan ofte fjernes ved ERCP. Dersom pasienten også har steiner i galleblæren, kan kirurgisk fjerning av galleblæren vurderes etterpå.
Akutt galleblærebetennelse, betennelse i gallegangene og gallesteinsutløst bukspyttkjertelbetennelse behandles i sykehus.
Oppsummering
Gallestein er faste avleiringer som vanligvis dannes i galleblæren. De fleste har ingen symptomer og trenger ingen behandling.
Et gallesteinsanfall gir ofte plutselige og sterke smerter under høyre ribbeinsbue eller midt i øvre del av magen. Smertene kan stråle til ryggen eller høyre skulder og ledsages av kvalme eller oppkast.
Ultralyd er vanligvis den første bildediagnostiske undersøkelsen ved mistanke om gallestein. Undersøkelsen kan påvise steiner i galleblæren og se etter enkelte tegn til betennelse eller hindret galleflyt. Små steiner i hovedgallegangen kan likevel kreve annen utredning.
Ved feber, gulsott, vedvarende sterke smerter, gjentatte oppkast eller redusert allmenntilstand skal du kontakte legevakt raskt.
Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling.
Har du tilbakevendende smerter under høyre ribbeinsbue eller mistanke om gallestein? Trygg Helseklinikk i Oslo tilbyr ultralyd av lever og galleblære utført av spesialist i radiologi. Undersøkelsen er beregnet for planlagt utredning og erstatter ikke akutt vurdering ved sterke eller vedvarende smerter, feber eller gulsott.
Ofte stilte spørsmål om gallestein
Hva er de første tegnene på gallestein?
Det vanligste tegnet er plutselige, sterke smerter under høyre ribbeinsbue eller midt i øvre del av magen. Smertene kan stråle til ryggen eller høyre skulder og ledsages av kvalme eller oppkast.
Kan gallestein gi smerter midt i magen?
Ja. Gallestein kan gi smerter midt i øvre del av magen, ikke bare under høyre ribbeinsbue. Derfor kan symptomene noen ganger forveksles med magesår, refluks, bukspyttkjertelsykdom eller hjertesykdom.
Kan gallestein forsvinne av seg selv?
Steiner i galleblæren forsvinner vanligvis ikke av seg selv. Små steiner kan passere ut i gallegangene og videre til tarmen, men de kan også sette seg fast og gi alvorlige komplikasjoner.
Kan man se gallestein i avføringen?
Det er svært uvanlig å oppdage gallesteiner i avføringen. Det er heller ikke mulig å bruke avføringen til å avgjøre om gallesteiner har passert.
Må galleblæren fjernes hvis man har gallestein?
Nei. Gallestein uten symptomer trenger vanligvis ingen behandling. Kirurgi vurderes særlig ved gjentatte eller betydelige anfall og ved enkelte komplikasjoner.
Hva er forskjellen på gallestein og magesår?
Gallestein gir ofte plutselige, sterke og vedvarende smerter øverst i magen, eventuelt med utstråling til ryggen eller høyre skulder. Magesår gir gjerne brennende eller gnagende smerter i øvre del av magen. Symptomene kan overlappe, og det er ikke alltid mulig å skille tilstandene uten medisinsk vurdering.
Kan gallestein gi ryggsmerter?
Ja. Smertene kan stråle bakover mot ryggen eller opp mot høyre skulderblad. Isolerte ryggsmerter uten magesmerter er imidlertid mindre typisk.
Kan ultralyd vise alle gallesteiner?
Ultralyd er svært godt egnet til å vise steiner i galleblæren, men kan overse små steiner i hovedgallegangen. Ved fortsatt mistanke kan andre undersøkelser være nødvendige.
Trenger jeg henvisning til ultralyd?
Du trenger ikke henvisning for å bestille ultralyd av lever og galleblære ved Trygg Helseklinikk. Ved akutte symptomer skal du kontakte legevakt eller sykehus og ikke vente på en ordinær privat ultralydundersøkelse.
