Struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forstørret. Forstørrelsen kan omfatte hele kjertelen eller skyldes én eller flere knuter. Mange har ingen symptomer, og de fleste tilfeller skyldes godartede tilstander.
En ny eller voksende hevelse på halsen bør likevel vurderes av lege. Blodprøver viser hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer, mens ultralyd viser kjertelens størrelse, oppbygning og eventuelle knuter.
Hva er struma?
Skjoldbruskkjertelen, også kalt thyreoidea, er en sommerfuglformet kjertel foran på halsen. Den produserer hormonene T4 og T3, som er med på å regulere kroppens stoffskifte.
Struma beskriver bare at kjertelen er større enn normalt. Det sier ikke i seg selv noe om hormonproduksjonen eller årsaken til forstørrelsen. Man kan derfor ha struma med normalt, lavt eller høyt stoffskifte.
Struma kan være:
- Diffus struma: Hele skjoldbruskkjertelen er jevnt forstørret.
- Knutestruma: Kjertelen inneholder én eller flere knuter og har ofte en ujevn oppbygning.
Symptomer på struma
Mange med struma har få eller ingen symptomer. Tilstanden kan oppdages tilfeldig av personen selv, ved en legeundersøkelse eller ved bildediagnostikk utført av en annen grunn.
Mulige symptomer er:
- Synlig eller følbar hevelse foran på halsen
- Trykk- eller stramhetsfølelse i halsen
- Svelgevansker
- Vedvarende heshet eller endret stemme
- Hoste eller kremtetrang uten annen tydelig forklaring
- Pustevansker, særlig ved stor struma eller når man ligger flatt
Trykkplager avhenger først og fremst av kjertelens størrelse og plassering. Symptomer som tretthet, frysninger, uro, svetting, hjertebank eller vektendring kan derimot skyldes endret hormonproduksjon.
Vanlige årsaker til struma
Struma kan ha flere årsaker, og behandlingen avhenger av den underliggende tilstanden.
- Knuter i skjoldbruskkjertelen: Knuter er vanlige, særlig med økende alder. De fleste er godartede. Enkelte kan produsere for mye hormon eller ha trekk som krever videre utredning.
- Hashimotos tyreoiditt: En autoimmun betennelsestilstand som ofte fører til lavt stoffskifte over tid. Kjertelen kan være forstørret, særlig tidlig i forløpet.
- Graves’ sykdom: En autoimmun sykdom som vanligvis gir høyt stoffskifte og diffus forstørrelse av skjoldbruskkjertelen.
- Jodmangel: Jod er nødvendig for å produsere stoffskiftehormoner. Jodmangel forekommer fortsatt i Norge, særlig blant personer som får i seg lite melk, meieriprodukter og hvit saltvannsfisk.
- Tyreoiditt: Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi forstørrelse og noen ganger smerter eller ømhet.
- Legemidler og andre forhold: Enkelte legemidler og hormonelle eller fysiologiske forhold kan påvirke kjertelens størrelse og funksjon.
- Kreft i skjoldbruskkjertelen: Dette er en uvanlig årsak til struma. En raskt voksende eller hard knute, vedvarende heshet eller unormale lymfeknuter bør vurderes nærmere.
Jodtilskudd bør ikke tas i høye doser uten medisinsk vurdering. Både for lite og for mye jod kan påvirke skjoldbruskkjertelen.
Struma hos kvinner
Sykdommer i skjoldbruskkjertelen og knuter i kjertelen forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. Autoimmune tilstander som Hashimotos tyreoiditt og Graves’ sykdom er også vanligere hos kvinner.
Behovet for jod øker under graviditet og amming. Kvinner som er gravide, ammer eller planlegger graviditet, bør følge nasjonale kostråd og diskutere behovet for jodtilskudd med lege eller jordmor.
Struma og øyeplager
Struma i seg selv påvirker vanligvis ikke øynene. Ved Graves’ sykdom kan noen utvikle en autoimmun øyesykdom, også kalt Graves’ orbitopati eller tyreoid øyesykdom.
Mulige symptomer er:
- Tørre, irriterte eller rennende øyne
- Hovne øyelokk
- Mer fremtredende øyne
- Lysfølsomhet
- Trykk eller smerter bak øynene
- Dobbeltsyn
Røyking øker risikoen for at øyesykdommen oppstår eller forverres. Ved synsreduksjon, endret fargesyn, uttalte smerter eller problemer med å lukke øynene bør lege kontaktes raskt.
Når bør en hevelse på halsen undersøkes?
Bestill time hos lege dersom du oppdager en ny hevelse eller kul på halsen, eller dersom en kjent forandring vokser.
Følgende tegn bør vurderes raskt:
- En kul eller hevelse som vokser raskt
- En hard eller lite bevegelig knute
- Vedvarende heshet eller stemmeendring
- Tiltakende svelgevansker
- Pustevansker
- Forstørrede eller harde lymfeknuter på halsen
Disse tegnene betyr ikke nødvendigvis at det foreligger kreft, men de bør undersøkes nærmere. Ved uttalte eller akutt oppståtte pustevansker skal du ringe 113.
Hvordan utredes struma?
Utredningen begynner vanligvis med sykehistorie og klinisk undersøkelse. Legen kjenner på skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen og vurderer eventuelle symptomer på høyt eller lavt stoffskifte.
Blodprøver
Blodprøver brukes for å undersøke hormonfunksjonen:
- TSH: Den viktigste første prøven ved vurdering av stoffskiftet.
- Fritt T4 og eventuelt fritt T3: Viser nivået av stoffskiftehormoner i blodet.
- Antistoffprøver: Kan være aktuelle ved mistanke om Hashimotos tyreoiditt eller Graves’ sykdom.
Blodprøvene kan vise om stoffskiftet er normalt, for høyt eller for lavt. De viser imidlertid ikke hvordan skjoldbruskkjertelen ser ut.
Ultralyd av skjoldbruskkjertelen
Ultralyd er den viktigste bildediagnostiske undersøkelsen av skjoldbruskkjertelen og knuter i kjertelen. Undersøkelsen bruker lydbølger og innebærer ingen ioniserende stråling.
Ultralyd kan:
- Måle skjoldbruskkjertelens størrelse og volum
- Vise om forstørrelsen er diffus eller knutet
- Påvise, måle og karakterisere knuter
- Vurdere kjertelvevets oppbygning og blodstrøm
- Undersøke lymfeknutene på halsen
- Identifisere funn som bør vurderes videre
Ultralyd kan ikke avgjøre om stoffskiftet er høyt eller lavt. Undersøkelsen kan heller ikke alene fastslå sikkert om en knute er godartet eller ondartet. Funnene må vurderes sammen med blodprøver, symptomer og kliniske opplysninger.
Det kreves ingen spesiell forberedelse til ultralyd.
Når kan finnålsprøve eller andre undersøkelser være nødvendig?
Noen knuter bør vurderes videre med ultralydveiledet finnålscytologi, ofte omtalt som celleprøve eller FNC. Behovet avgjøres ut fra knutens ultralydutseende, størrelse og kliniske risikofaktorer. De fleste knuter trenger ikke celleprøve.
Ved lav TSH kan legen vurdere scintigrafi for å undersøke om en knute produserer hormoner. Ved svært stor struma, mistanke om vekst ned i brystkassen eller uttalte trykksymptomer kan CT eller annen utredning være nødvendig.
Behandling av struma
Struma trenger ikke alltid behandling. Valg av behandling avhenger av årsaken, hormonfunksjonen, symptomene og funnene ved ultralyd eller andre undersøkelser.
Aktuelle tiltak kan være:
- Ingen behandling eller individuell oppfølging: Ved liten, godartet struma uten plager eller hormonforstyrrelse.
- Behandling av lavt stoffskifte: Vanligvis med levotyroksin når dette er medisinsk indisert.
- Behandling av høyt stoffskifte: Kan omfatte tyreostatika, radiojod eller kirurgi, avhengig av årsaken og pasientens situasjon.
- Celleprøve og videre utredning: Ved knuter med mistenkelige trekk eller andre risikofaktorer.
- Kirurgi: Kan være aktuelt ved uttalte trykkplager, stor struma, betydelig vekst eller mistanke om kreft.
Fastlege, endokrinolog eller kirurg vurderer hvilken oppfølging og behandling som er riktig. Trygg Helseklinikk tilbyr ultralydundersøkelse, men ikke celleprøve, scintigrafi, medikamentell behandling eller kirurgi.
Oppsummering
Struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forstørret. Tilstanden kan være diffus eller skyldes én eller flere knuter. Hormonproduksjonen kan være normal, for høy eller for lav.
Blodprøver brukes for å vurdere hormonfunksjonen. Ultralyd kan måle kjertelen, karakterisere knuter og undersøke lymfeknutene på halsen, men kan ikke alene fastslå hormonfunksjonen eller gi en sikker vevsdiagnose.
En ny eller voksende hevelse på halsen, vedvarende heshet, svelgevansker eller unormale lymfeknuter bør vurderes av lege. Ved uttalte eller akutt oppståtte pustevansker skal du ringe 113.
Denne artikkelen gir generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling.
Referanse
Har du oppdaget en hevelse eller kul på halsen? Trygg Helseklinikk i Oslo tilbyr ultralyd av skjoldbruskkjertelen utført av spesialist i radiologi. Undersøkelsen kan kartlegge kjertelen, eventuelle knuter og lymfeknutene på halsen. Ved behov anbefales videre vurdering hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten.
Ofte stilte spørsmål om struma
Kan man ha struma med normalt stoffskifte?
Ja. Struma beskriver størrelsen på skjoldbruskkjertelen, ikke hvor mye hormon den produserer. Blodprøver er nødvendige for å vurdere hormonfunksjonen.
Hvordan vet man om en knute er farlig?
De fleste knuter i skjoldbruskkjertelen er godartede. Ultralyd kan vise trekk som påvirker risikovurderingen og behovet for videre utredning. Ved bestemte funn kan ultralydveiledet celleprøve anbefales. Ultralyd alene kan ikke gi en sikker vevsdiagnose.
Kan struma gi vektøkning eller vekttap?
Struma i seg selv gir ikke nødvendigvis vektendringer. Vektøkning kan forekomme ved lavt stoffskifte, mens vekttap kan forekomme ved høyt stoffskifte. Mange med struma har normalt stoffskifte og ingen hormonrelaterte symptomer.
Kan struma gi smerter i halsen?
Struma er vanligvis ikke smertefull. Smerter og ømhet kan blant annet oppstå ved betennelse eller blødning i en knute. En plutselig smertefull hevelse, særlig sammen med feber, rødhet eller redusert allmenntilstand, bør vurderes av lege samme dag.
Hva er forskjellen på hypertyreose og hypotyreose?
Hypertyreose betyr at skjoldbruskkjertelen produserer for mye hormon, mens hypotyreose betyr at den produserer for lite. Begge tilstander kan forekomme med eller uten struma.
Må alle med struma kontrolleres regelmessig?
Nei. Behovet for kontroll avhenger av årsaken, symptomene, hormonfunksjonen og funnene ved ultralyd. Noen trenger ingen videre kontroll, mens andre bør følges opp av fastlege eller spesialist.
Trenger jeg henvisning til ultralyd?
Du trenger ikke henvisning for å bestille ultralyd av skjoldbruskkjertelen ved Trygg Helseklinikk. Ved mistenkelige funn anbefales videre vurdering hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten.
